Gå til hovedinnhold

Folkekunst og C14


Norsk Folkemuseums årbok, By og bygd, er nylig utkommet med sin 44. årgang. For første gang på mange år er folkekunst gjennomgangstemaet, og her presenteres vi blant annet for et spennende prosjekt for å C14-datere treskurd fra Setesdal og Øvre Telemark. Inger Lise Christie stiller spørsmålet om hvorvidt «middelaldersk» teknikk, former og motiver som gjenfinnes i treskurden fra 1600- og 1700-tallet i disse områdene, skyldes en kontinuerlig tradisjon eller en kulturell renessanse etter et brudd i senmiddelalderen? For å kunne nærmere seg et svar, har Christie fått utført naturvitenskapelige dateringer av flere gjenstander.

Tre og annet organisk materiale kan dateres ved hjelp av C14-metoden. I jordatmosfæren finnes det naturlig en del karbon, og en bitteliten del av dette karbonet er radioaktivt. Det er dette radioaktive karbonet som kalles karbon-14 eller bare C14. Alle levende organismer opptar det radioaktive C14. Radioaktive stoffer har en viss halveringstid, som er den tiden det tar den radioaktive strålingen å bli halvert når organismen er død. Gjennom å måle strålingsmengden og ut fra kjennskapet til halveringstiden (for C14 er den 5730 år), kan man datere materialet.

Det er interessant at naturvitenskapelige dateringsmetoder også tas i bruk innenfor gjenstandsforskningen. Hittil er det først og fremst arkeologisk materiale som er blitt C14-datert. Fra kunsthistorisk hold har det vært pekt på at det så å si ikke finnes daterte gjenstander innenfor folkekunsten fra 1400- og 1500-tallet, og det er selvsagt problematisk dersom man sverger til kontinuitetstanken. Christie har altså tatt for seg utskårede gjenstander med middelalderske trekk fra Setesdal – som benker, krutthorn og ølboller. En del av disse gjenstandene er forsynt med årstall, men mange av dem kan ikke dateres nærmere.

Blant de gjenstandene som beror på Folkemuseet, og som nå er radiologisk datert, er et utskåret skrin fra Sagneskar i Valle. Det er med 95 prosent sannsynlighet laget alt i perioden 1150-1270. Et ljåhus fra Dale i Valle, som er dekorert med motiver som går helt tilbake til vikingtiden, har vært vanskelig å datere ad tradisjonelle veie. Nå er det C14-datert til 1410-1455. Christie finner også andre gjenstander som viser seg å tilhøre de «funntomme» århundrene nærmest etter Svartedauden, slik at tanken om kontinuitet i treskurden kommer styrket ut av undersøkelsen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Pomorgravene i Vardø