24 juni 2012

Biskop Spidberg


Vi skriver 1721, og i Kristiansand sitter to menn og diskuterer ivrig. Den ene er østlending, den andre tysk, og begge er nylig ankommet byen. Det er vitenskapelige spørsmål som er emne for samtalen. Nordmannen har sine egne teorier om mangt og meget, og vennen er spesielt interessert i hans oppfatninger om nordlyset. Etter hvert blir det bok av det – stiftsprost Jens Christian Spidbergs idéer om nordlyset blir utgitt i Halle i 1724, oversatt fra dansk av hans tyske venns bror.  Den sprenglærde Spidberg blir værende i Kristiansand, og blir til slutt biskop. Tyskeren, Johann Gottfried Heinzelmann, fortsetter ikke som huslærer hos stiftamtmann Lillienpalm mer enn et par års tid, og senere møter vi ham som keiserlig historiograf og botaniker i Russland – intet mindre. Men de to fortsatte å utveksle brev og tanker i mange år enda.

J.C. Spidberg (1684-1762) var lærd i alle betydninger av ordet, og kanskje den mest feirede akademiker som fantes i Kristiansand på 1700-tallet. Han kom altså til byen som nyutnevnt prest ved domkirken i 1721, og hadde alt på det tidspunktet en spennende karriere bak seg. Som prestesønn fra Østfold kom han som student til København og tok teologisk embetseksamen i 1708. Under Store nordiske krig hadde han vært prest i nordre Bohuslän etter at den svenske sognepresten rømte, og siden hadde baron Løvendahl utnevnt ham til feltprest i Trondheim. Etter dette reiste han gjennom Holstein og Hamburg til Groningen, og der fikk han utgitt sin første bok – om vindens årsak og opprinnelse. Før han ble stiftsprost i Kristiansand, hadde Spidberg også vært skipsprest på generaladmiral Gyldenløves skip, Elephanten.

Da hadde han alt utarbeidet et kart over Trondheim stift, og gått opp grensene mellom Trøndelag, Jemtland og Herjedalen. Kartet ble svært detaljert og i stort format, «saa som det var hans Agt, ikke at ville gaae forbi noget Sted, Kirke, anseelig Gaard, Elv, Vand, Bierg etc.». Etter at han kom til det sørlandske, videreførte han arbeidet slik at kartet til slutt dekket hele landet. Dette Norgeskartet gav han til stiftamtmann Reuss, sammen med en rekke opplysninger til kartet. Jeg kjenner ikke til at kartet noensinne havnet i København, som meningen var. Samme uvisse skjebne fikk et trykkeklart manuskript om Kristiansand bys historie.

Stattholder Rantzau oppmuntret Spidberg til å skrive om naturvitenskapelige emner, og fra Kristiansandsårene hans har vi blant annet bevart et par avhandlinger om jordskjelv. Én av dem ledet til at han ble opptatt i det danske vitenskapsselskapet, som første prest i dobbeltmonarkiet. Ryktet hans som forsker var upåklagelig. Et sted heter det om ham at han «som var den eneste Norske, der var beqvem til sligt, burde, hvis han ikke var Præst, have en Pension for at reise hele Norge igjennem paa langs og tvers, og i alle Kroge gjøre Observationer». Tenk bare om han hadde fått lov til det!
I 1728 hører vi første gang om at J.C. Spidberg har et naturaliekabinett i Kristiansand. Dette tidlige museet – sikkert byens første – inneholdt blant annet en hammerhai som var blitt fanget ved Kristiansand i oktober 1727, samt oldsaker fra Flagghaugen på Avaldsnes og flere gjenstander fra Setesdal. Både disse sakene og Spidbergs store boksamling bestående av seks tusen bind gikk tapt i bybrannen i 1734.

J.C. Spidberg ble utnevnt til biskop i Kristiansand i 1759, som 74-åring. I løpet av de neste to årene besøkte han hvert eneste prestekall i hele stiftet. Innen han døde i 1762, rakk han også å bli teologisk doktor. Ektefellen, Birgitte Topdal, hadde da vært død i mange år allerede. De hadde mange barn sammen, men bare et par levde opp. Kanskje gir det noe av forklaringen på Spidbergs særlige omsorg for byens barn: Når man så ham ute på byen – av og til i en prestekjole som så å si hang i laser omkring ham, for opptatt av tant og fjas var han absolutt ikke – hadde han alltid en «hale» av fattigunger etter seg. De visste at det vanket snop når presten kom. Det de kanskje ikke visste, var at han hadde fylte lommene med godsaker når han deltok i begravelser i byens mer velstående hjem!

Ingen kommentarer: