28 april 2012

Fangen på Christiansholm


"Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn", heter det i Bjørnsons fedrelandssang. Den han siktet til, var prestefruen Anna Colbjørnsdatter på Ringerike og hennes myteomspunne innsats mot svenske karolinere i 1716. Anfører for svenskene var oberst Axel Löwen, som etter nederlaget på Norderhov tilbragte tre år i dansk-norsk fangenskap – på Christiansholm festning i Kristiansand.

Motsetningen mellom den svenske obersten og den norske prestefruen var et yndet tema for nasjonalromantikkens kunstnere. I mars 1716 hadde krigerkongen Karl den 12. invadert Norge og beleiret Akershus festning. De dansk-norske troppene lå ved Gjellebekk i Lier, og svenskene ville forsøke å falle dem i ryggen ved å sende en styrke over Krokskogen og Ringerike. Oberst Axel Löwen, Karl den 12.s jevnaldrende og yndling, ledet styrken. Sent om kvelden den 28. mars nådde de Norderhov prestegård. Anna Colbjørnsdatter skal ha traktert svenskene med brennevin og dessuten ha sendt hemmelig beskjed til nordmennene om hvor bakholdsstyrken befant seg. De norske troppene ankom så Norderhov midt på natten og massakrerte bokstavelig talt de sovende svenskene. En samtidig kilde beretter:

"Imod klokken 3 på Natten ankom de til Norderhovs prestegård i all Stillhet ... i fullt Renn, til Hest, red inn iblandt Prestegårdens Hus med Skudd og blanke Palasker, overfalte Fienden i Søvn. Hvorefter Svenskene ble forvirret og spredt uten det ringeste til deres Forsvar, dels ihjelskutte, mange slagne og nedsablede, Hestene skutte og hugne. Ja, det meste av Hestene ble så skremte at de slet seg løs og fløi over Jorder og Enger til Skogs. Oberst Löwen kom ut av Kammeret og med hans Offiserer ble fangne straks nede ved Kirken i hans Underklær som han på Sengen hadde ligget."

Löwen skulle ifølge en annen kilde ha forskanset seg på prestegården. Da han ble oppfordret til å overgi seg, ropte han tilbake: "Jag vill hällere dö här, än hänga uti Sverige!". Fanget ble han uansett, sammen med en del andre offiserer. General Lützow rapporterte senere til kong Frederik den 4.: "Oberst Løwen, der tillige indehar Generalqvartermesterstillingen, og er en Favorit af Kongen af Sverrig, har jeg sendt til Fæstningen Fleckerø."

Men det var altså til Christiansholm han kom, den svenske obersten, og der ble han sittende helt til 1719. Vilhelm Krag skildret tohundre år senere de kummerlige forholdene Axel Löwen levde under på Christiansholm:

 "Gaar en saa ind i dette Taarnet, kommer en ind i en halvmørk Hvælving—syv Meter bred ; — den følger Taarnet helt rundt; og herinde lugter det av ældgammel Kalk eller hvad det er for noget ; der gufser Aarhundreders Historie mod en. Etsteds kommer vi til en lav Aabning ind til Fangerummet, hvor blandt andet Oberst Løwen som blev fanget af Anna Colbjørnsdatter har siddet. Det er vel det fæleste Haal, jeg har seet; han har ikke havt det godt, den Obersten, som sad fanget der. Ikke en Lysstribe fra nogen Kant; jeg famler mig ind etpar Skridt og tænder en hel Æske Fyrstikker; der lyser som en liden Fakkel. Men nei, det er som Mørket er aldeles uigjennemtrængeligt ; jeg ser saavidt min Haand som holder Fakkelen; men ikke skimter jeg et Skridt foran mig."

Karl den 12. gjorde store anstrengelser for å få satt sin yndling fri fra fangeskapet i Kristiansand. Fra april 1718 har vi bevart et brev fra Löwens egen hånd, der han anmoder kong Frederik om fritt leide til Hamburg, eller om i det minste å få sone i Glückstadt, «til Undgaaelse af hans totale Ruin», ettersom han hadde eiendommer i Pommern som det var ham maktpåliggende å være i nærheten av. Men det nyttet ikke. Som kongens overkrigssekretær anførte på benådningssøknaden: "Løven er en farlig knekt som sitter trygt i Kristiansand, om han da ikke heller skulle sendes til Munkholmen"… Først i 1719, da Karl den 12. var død, ble Axel Löwen utvekslet med danske krigsfanger og sendt hjem til Sverige.

Det kan for øvrig være grunn til å moderere det inntrykket Krag gir av Löwens soningsforhold på Christiansholm. Visse friheter må han ha hatt – for eksempel fikk han anledning til å ta imot besøk, deriblant av amtmann Povel Juel, som han endatil vervet til svensk tjeneste! Löwen hadde en lang militær løpebane bak seg før han kom til Kristiansand, og karrieren skjøt fart da han vendte tilbake til hjemlandet i 1719. Samme år ble han utnevnt til festningsdirektør, og senere ble han riksråd og greve. Fra 1748 til 1766 var Axel Löwen generalguvernør i Svensk Pommern med sete i Stralsund. Der ble han kjent som en stor ynder av kunst og vitenskap - hans store barokkbibliotek og gjenstandssamling finnes fremdeles i Stralsund.

Det gikk ikke like godt med de andre svenske krigsfangene på festningen. Rittmester Carl Henrik Norman, for eksempel, døde i fangenskapet og ble gravlagt på Domkirkegården i 1719.

Ingen kommentarer: