Gå til hovedinnhold

Kristiansands første politiker

I år er det 360 år år siden den lærde Nicolaus Petrus fikk kongens tillatelse til å drive det som skulle være det eneste apoteket i Kristiansand. Året var 1651, og byen på Sanden var ikke mer enn ti år gammel. Nicolaus’ egentlige navn var Niels, med etternavnet Pedersen, og han var antagelig barnefødt i Danmark. Det latinske navnet sitt fikk han da han studerte medisin i København. Niels Pedersen hadde en mengde jern i ilden i tillegg til å drive det som var landets fjerde apotek, og vi kan med full rett betegne han som byens første politiker. I 1669 fikk han et sørgelig endelikt da han ble “forgjort” av heksen Karen snedkers på en sjøreise til Danmark og senere døde.

Av priviliegiebrevet som Niels Pedersen fikk utstedt av kong Frederik den 3., fremgår det at Niels sikret seg ikke bare monopol på salg av legemidler, men også på handelen med “speceri” eller krydder. Dessuten fikk han eneretten til å forsyne kirkene i distriktet “og andre der omkring” med så vel vin som brennevin. Ved en senere anledning blir han da også kalt for vinhandler Niels Pedersen. Selv benevnte han seg Nicolaus Petrus – lærd licenciat, stadsmedicus, stadsapotheker og botanicus.
Der Kongens gate 33-39 ligger i våre dager, fantes frem til 1750-årene to hus, hvorav det ene var en liten toetasjes krambodgård. Rundt 1720 bodde Maren, enken etter Niels Pedersen, fremdeles i denne gården, og trolig var det her Kristiansands første apotek lå. Herfra foregikk salget av legemidler, og her ble det drevet utskjenkning av brennevin og teservering – det siste var en stor nyhet i Kristiansand omkring år 1700. I Niels Pedersens tid var legemidler kun én av mange typer varer som kunne fås på apoteket, og så sent som i 1780-årene kunne man få kjøpt både københavnsk porselen og blomsterfrø på byens apotek. Konfekt og syltetøy var også populære salgsvarer.

Men tro for all del ikke at Nicolaus Petrus ikke var opptatt av sitt egentlige fag, for det var han. I løpet av 1600-tallet var medisinplantene, drogene, blitt mer sentrale innenfor medisinen. Dette er sikkert bakgrunnen for at Niels i 1661 var i København og forsøkte å overbevise kongen om fordelene ved å opprette et norsk herbarium.

Også i en annen forstand var Niels Pedersen en av den nye tids, kall det gjerne renessansens, menn. Det er nemlig først og fremst innsatsen hans som politiker som har satt spor i kildene. Da eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660, satte Frederik den 3. i gang et omfattende program for å “opphjelpe” byene i riket og gikk aktivt ut og ba om gode forslag. Niels Pedersen må begjærlig har grepet sjansen, for alt i april samme år finner vi ham i full virksomhet i København, ivrig opptatt med å skaffe privilegier og fordeler til Kristiansand. Og til seg selv, må vite.
Han fremmet en rekke forslag for kongen. De “skadelige ladestedene” rundt byen ville han avskaffe, og det samme med samtlige ladesteder (unntatt Mandal) vest for Kristiansand. Han foreslo at utenlandske skip bare skulle få innføre matvarer til Kristiansand, mens byens egne borgere burde ta seg av all annen import, at det burde tilsettes faste loser av hensyn til skipsfarten og at håndverkslaug burde opprettes. Videre skaffet han borgermester og råd betydelige inntekter i form av toll, skatter og avgifter, og han fikk gjennomslag for kravet om at det måtte etableres fattighus og arbeidsanstalt i byen.

Selv fikk han inntektene av deler av kirkegodset både på Agder og i Telemark for å kunne bygge opp den planlagte plantesamlingen. Han søkte dessuten om å få monopol på tobakkshandelen i byen, men det avslo kongen. Utover i 1660-årene lå Niels Pedersen stadig i København for å oppnå nye privilegier. Han må ha hatt en enestående posisjon i hovedstaden, for det var nesten ikke måte på hva han fikk gjennomslag for. I 1662 oppnådde han å bli direktør over kommercien i Kristiansand, med god lønn. Fire år senere ble han utnevnt til magistratspresident i byen, og han ble direktør for “manufakturene” i Kristiansand, selv om ingen slike foreløpig fantes. Ellers var han kontrollør over perlefangsten på Sør- og Vestlandet, han krevde inn kanalpengene, han drev jernverk, planla et “dogger- og bankefiskeri” ved Kristiansand og kjøpte hele Odderøya av kongen. Han fikk også oprrettet en sjøskole i byen.

Det var på en av hans mange reiser til København at skjebnen innhentet Niels Pedersen. Under overfarten ble han rammet av slag, mistet taleevnen og var sengeliggende frem til han døde året etter. I Kristiansand var de fleste skjønt enige om at presidenten “af onde Mennesker var bleven forgiort”, og året etter ble Karen snedkers brent som heks etter å ha tilstått at hun og fem andre hekser hadde forårsaket Niels Pedersens død. Men se, det er en annen historie...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…