Det var Ernst Skofteland som gjorde det høyst spesielle funnet for få år siden. Han var ikke klar over at det var en meget sjelden oldsak han hadde funnet, men tok heldigvis godt vare på gjenstanden. Sverdet ble høsten 2009 overlevert til antikvariske myndigheter.Bronsefunn på Agder
For å sette Skoftelands funn i perspektiv, la oss se på de harde fakta når det gjelder funn fra bronsealderen på Sørlandet. Dersom vi holder oss til metallfunnene – selv om folk i denne perioden benyttet redskaper av flint og bergart også, og ikke bare av det nye metallet, bronse – har bildet hittil vært nokså tydelig: De fleste funnene er gjort i to mindre områder – Fjære i Grimstad og Lista i Farsund, og med spredte funn i en større, kystnær sone rundt Fjære i øst og oppover Lyngdalen i vest. Mellom Lyngdal og Søgne har det hittil ikke vært gjort et eneste bronsefunn.
To slags fornminner blir gjerne regnet som typiske for bronsealderen på Agder. Det er for det første helleristningene, og for det andre store gravhauger bygd av jord og torv. Såkalte bilderistninger (skipsmotiver osv.) kjenner vi ikke utenom Lista i vår landsdel, men de karakteristiske skålformede fordypningene som kalles skålgroper har en større utbredelse. Når det gjelder gravhaugene, er det vanskelig å avgjøre om store, monumentale hauger er fra bronsealderen eller yngre, dvs. fra jernalder og vikingtid. Men heldige funn har vist oss at bronsealderhauger forekommer her og der langs hele Sørlandskysten fra Lista til Grimstad. Nå er det på tide å åpne blikket for at de også kan finnes i Lindesnesregionen.
Storhauger som den praktfulle Dronninghaugen ved Valle kirke ville vi ha antatt var fra bronsealderen dersom den hadde ligget på Jylland – eller på Lista! Og hva med f. eks. Klobnehaugen i Spangereid?
Sør-Audnedal: En bronsealderbygd?
Det er ikke bare Lindesnesregionen vi nå må se på med nye øyne. Bronsesverdet ble funnet i en myr på heiegården Valleheia, langt fra det som vi hittil har regnet for sannsynlige bronsealderbygder i Vest-Agder. Man har gjerne tenkt seg at de mer marginale heiegårdene fikk sin første faste bosetning over tusen år senere enn det tidspunktet da sverdet havnet i myra. Nå må vi kanskje revurdere denne oppfatningen?
Sverdet fra Valleheia er antagelig et offerfunn, lagt ned i myr eller våtmark som offer til maktene. Det stemmer for så vidt med inntrykket man har av bronsefunnene fra Agder for øvrig – i eldre bronsealder finnes bronsegjenstandene i gravene, mens de i yngre bronsealder oftere forekommer som offerfunn.
Generelt er metallgjenstander fra bronsealderen sjeldne i Norge, og det er enda mer uvanlig at det kommer nye bronsesverd for dagen. I Vest-Agder som helhet er det bare funnet tre bronsesverd tidligere, alle på Lista. Fra landet som helhet kjennes noe over femti sverd.
Sverdet er et såkalt grepspissverd, trolig fra bronsealderens periode IV, 1100–900 f.Kr. Selve grepet eller håndtaket mangler, men ellers er sverdet godt bevart. Det er nokså typisk at grepet er borte – det skyldes antagelig at det var laget av organisk materiale. Valleheisverdet er 57 cm langt og noe over 4 cm på det bredeste. Den nærmeste parallellen til sverdet er et funn fra Landvik i Grimstad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar