'The time has come,' the Walrus said,
'To talk of many things:
Of shoes — and ships — and sealing-wax —
Of cabbages — and kings —
And why the sea is boiling hot —
And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter

31 januar 2011

Åker eller Aker?

”Ved siden av Storhamar og Grefsheim er Åker den av Hedmarksgårdene som har den lengste og rikeste tradisjon,” skriver Axel Coldevin i Norske storgårder (1950). Det gamle høvdingsetet ved Mjøsa har en arkeologisk merittliste som få andre steder på Østlandet, og det kjente Åkerfunnet fra 600-årene er unikt i norsk sammenheng. Med rette nevnes Åker i Vang (bildet t. v., foto Cato Edvardsen/Wikimedia Commons) som jernaldersenteret fremfor noen på Opplandene, og gården var, som Coldevin skriver, sentral også i middelalder og tidlig nytid. Derfor har det også vært nærliggende også å knytte sagahendelser til stedet. Det gjelder i særlig grad en begivenhet som fant sted i 1046, og som flere sagakilder knytter til et sted som kalles Åker eller Skjoldåker.

Spørsmålet er om denne koblingen er rimelig – enda så fristende det kan være å gjøre den.

Hendelsen det dreier seg om, gjenfortelles i tre ulike sagakilder. Denne begivenheten er forliket mellom kongene Magnus Olavsson (den gode) og Harald Sigurdsson (hardråde), etter at sistnevnte har vendt tilbake fra flere års krigstjeneste i Bysants. To av kildene har nokså sammenfallende skildringer av hendelsesforløpet, nemlig Morkinskinna og Fagrskinna. Her er Morkinskinnas gjengivelse av det som foregikk:

”Deretter for Harald med ein flokk omkring på Oppland og vart då kalla konge av bøndene. … Kong Magnus ville no møta kong Harald og røkja etter kva han ville, om han ville forlikast med honom, eller om han ville hava ufred. Kong Magnus ville då fyrst verja det landet som var hans ættejord. Han kom til Vika og spurde der alle tidendene om kva Harald, frenden hans, hadde føre seg. Kong Harald søkte ned imot honom med hæren. … Det vart då kalla saman til ei stor veitsle på ein stad som heiter Skjoldåker (Skjaldarakr).”

I Fagrskinna sies det at forliket fant sted der det heter Åker (Akr).

Åker/Skjoldaker blir gjerne identifisert som Åker i Vang på Hedemarken, men argumentene er ikke overbevisende. Jeg kan ikke forstå annet enn at det er Magnus Olsens autoritet som mer enn noe annet har gjort at identifiseringen har blitt stående. Filologen Olsen hevdet i 1915 at det måtte dreie seg om Åker i Vang, basert på forhold som at Åker var kjent som et gammelt tingsted (kong Magnus kaller sammen til ting i fortsettelsen av de refererte begivenhetene) og dessuten var en kjent og gammel storgård, at den forutgående handlingen i sagaen finner sted på Opplandene, og at Harald neppe ville ha våget seg utenfor Opplandene (der slekten hans kom fra).

Men i sagaen heter det at Magnus befinner seg i Viken, ikke på Opplandene, da Harald kom til ham, og at sistnevnte ”søkte ned imot honom” (Magnus). Det bør bety at det iallfall bør være rom for tvil med hensyn til møtestedets beliggenhet, og at det i prinsippet like gjerne kan søkes nærmere Oslofjorden.

Da er det svært interessant at det finnes en storgård med samme navn helt innerst i fjorden – nemlig Aker i Oslo. Sammenlignet med Åker i Vang er Aker innerst i Viken et nokså ubeskrevet blad, men funn og fornminner peker faktisk Aker ut som et sentralt sted både i vikingtiden og tidligere. En rekke grav- og enkeltfunn fra vikingtiden er gjort i Oslo, flere av dem vitner om høy status. Svært mange av disse funnene skriver seg fra et stort felt med gravhauger som tidligere lå på høydedraget nord for Gamle Aker kirke (bildet nedenfor). Aker-gravfeltet strakte seg fra Schwensens gate over St. Hanshaugen og nordover langs Geitmyrsveien helt til Nordre gravlund. Ingen synlige gravminner er bevart i dette området, og ingen av de mange funnene herfra er kommet til Kulturhistorisk museum som et resultat av fagarkeologiske undersøkelser. Men det er øyensynlig tale om et av de betydeligste gravfeltene fra yngre jernalder i Øst-Norge.

Denne gravplassen ble rasert i løpet av 1800-tallet, og man har aldri påvist den eller de bebyggelsene som gravfeltet har hørt til. Men i det samme området lå i middelalderen storgården Aker, og det er ikke grunn til å anta annet enn at den store gravplassen har tilhørt Aker gård. Det er sannsynlig at gården Aker var kongsgård i vikingtidens sluttfase. I 1186 ble nemlig gården skjenket av Oslobiskopen Helge til Nonneseter kloster, og bispestolen hadde ganske sikkert fått gården av kongen noe tidligere.

Snorres gjengivelse i Heimskringla av kongemøtet i 1046 skiller seg fra de andre kildenes. Hos Snorre er det på vei tilbake til Norge fra et plyndringstokt i Danmark at Harald møter Magnus. Han forteller i Heimskringla om hvordan Haralds menn ”rodde om natta nordetter langs land. De for dag og natt like til de møtte kong Magnus der han lå med hæren sin. Så gikk Harald til kong Magnus, frenden sin, og det var stor glede på begge sider over dette møtet…” Og videre: ”Kong Magnus lå ved stranda og hadde telt oppe på land. Han bød da Harald, sin frende til bordet sitt, og Harald gikk til gjestebudet med seksti mann. Det var et prektig gilde. … Om kvelden gikk Harald og mennene hans til skipet sitt.”

Her kan det selvsagt ikke være Hedemarken som menes, selv om enkelte har hevdet det. Snorre gjengir dessuten et skaldekvad etter Tjodolv Arnorsson, altså en kilde som står begivenheten atskillig nærmere i tid enn sagaene gjør, og dette verset sier at Magnus i forkant av forliket ”styrer med flåten nordfra”, mens Harald ruster hærskip til kampen sørfra. Trolig er skaldeverset en hovedkilde for Snorres alternative hendelsesforløp.

Etter min oppfatning er Aker i Oslo en vel så god kandidat som Åker i Vang også når det gjelder å identifisere Aker/Skjoldaker i de to andre sagakildene. Det må i stor grad være den antatte mangelen på arkeologiske funn fra vikingtid i Oslo som har gitt Åker ved Mjøsa forrangen i historikernes tolkninger. Arkeologien kan ikke avgjøre spørsmålet – det er flere fellestrekk mellom de to gårdene hva de arkeologiske funnene angår, og begge peker seg ut som viktige sentra i hvert sitt område.

3 kommentarer:

Unknown sa...

Forliket på Åker.
Vi har til nå konsentrert oss om kilder som kan si noe om Åkers rolle og funksjoner i forhistorisk tid. Vi skal nå se nærmere på hva skriftlige kilder forteller om gårdens historie i middelalder og til dels seinere perioder. I 1046 kom Harald Hardråde tilbake til Norge fra Sicilia og Konstaninopel som væring. Han dro opp først til Ringeriket for å få støtte til å få kongemakt i Norge etter sin halvbror Håkon Den Gode. Til nå hadde Magnus Den Gode (fra den Vestfoldske linje etter Harald Hårfagre) kongemakten. Etter at Harald (som var fra den Hadelanske linje etter Harald Hårfagre) hadde besøkt sine slektninger på Ringeriket, hvor han prøvde å få folket der til å krone han som konge. Innbyggerene der satte seg i mot da de mente at de hadde en god konge i Magnus den Gode. Etter nederlaget på Ringeriket drog Harald opp til Gudbrandsdalen for å forsøke om det her skulle gå ham bedre. Han kom til Tore på Steig som var hans venn og gift med Haralds halvsøster. Her sammenkalte Harald til Ting, og på dette tinget ga Tore ham kongetittel. Til belønning forærte Harald ham en masurbolle med sølvrand og med et forgylt lokk fylt med brent sølv og to gullringer hver av ½ marks vekt og en kappe av brun purpur foret med pelsverk. Denne kappe ble senere skåret til et alterklede. Da Magnus fikk høre dette, befant han seg i Viken med sin hær, og han dro opp for å komme Harald i møte.
Det har vært skrevet mye om forliket mellom kong Magnus Godi og Haraldr Hardràdi, nesten alle har plassert tinget ved Åker. Den islandske filolog Prof. i nordisk filologi Finnùr Jònsson 1858-1934 og arkeolog Prof. i etnografi Guttorm Gjessing 1906-79, var de fremste som har stilt seg sterkt tvilende til Åker som tingsted. Forlikstedet er nevnt i Morkinskinna og Flatøboken som Skjaldarakr, mens Fagrskinna som har omtrent samme tekst, nevner akr alene. Forlikhet er også nevnt i Hryggjarstykke, Hrokkinskinna og Snorre med omtrent samme tekst, men nevner at stedet ligger ved sjøen. Det har fått de overnevnte personer til å forbinde forlikstedet med Aker i Oslo. Thjodrek Munk sier utrykkelig at møtet holdes; in Uplönd ad stagnum, (dvs. Mjøsa.) Det står ingen steder nøyaktig når dette forliket fant sted, men det var antagelig høsten 1046. I Morkskinna omtales forliket; ”da det led mot vinter og sommeren etter forliket” En må gå ut ifra at forliket fant sted straks føre vinteren i 1046. I kong Magnus sitt følge var Einar Tambarskjelve og biskop Grimkell og mange andre høvdinger.

Unknown sa...

Skjaldar.
Navnet Skjaldar er det som sier oss hvor forliket fant sted. P. A Munch forklarer førsteleddet; ”Skjaldaraker å være den eldre, sjeldnere form for det senere og kortere Aker”. M. Olsen forbinder Scialdar verken med appellativet Skjoldr eller mannsnavnet Skjoldr, men med et hittil ukjent gude-navn Skjoldr som er motsvarighet til den danske guden Skjold. Prof. Jøran Sahlgren har i Vetenskaps-societetens i Lund årbok 1923 gått imot Olsens tolkning. Han skriver; “att gården Aaker i Vang endast undantagsvis kallats Skjaldarakr. Detta tyder icke guden Skjolds åker utan Aker vid viken Skjaldr”.
E. H. Philippson slutter seg til Sahlgrens tolkning, og C. W. von Sydow finner også Olsens forklaring utilfredsstillende. Sahlgrens påstand at Åker bare unntaksvis kalles Skjaldaraker, blir tilbakevist av Birger Ree i et innlegg i Hamar Stifttiende i 1924 hvor han sier: “Navnet er Skjoldakr, men nå blir det sagt bare Åker”. Utenbygds forskere sier at navnet er Aker, mens lokale folk har sagt Skjoldaker i eldre tider.

Ser vi på førsteleddet a scialdar (eller Skjold som de fleste språkforskere har tolket det til), finner jeg det eiendommelig at det er en rekke nordiske sjø-, vik- og navn på elver inneholder dette ordet. Skjolden, strandsted innerst i Lusterfjorden. Skjolden har i likhet med Åker ganske lik beliggenhet, på et lite nes mellom to elver.
I Flateyarbok III er Bunnefjorden ved Oslo omtalt som; jin j fiordin Skiálldr. Bunnefjorden ved Oslo av eldre Skiálldr er en kløyvd fjord av Oslofjord. Det er også Skjold ved Ålfjord en sidefjord til Hardangerfjord. Svenske navn som inneholder ordet skjold nevner
Skjoldet består av skier. Hellquist; ” Skällnora Skællenōra førsteleddet av
gammelsvensk skiolde, Skällenäs, Skældenæs, Skällvik, Skialdovik, Skeldarviken, Skældarvik. Skäldarviken ved Tåsselv, nord for Ängelholm er havsvik av Kattegat. Samtliga dessa namn äro avledda av substantiv sköld.
Skjaldar Åkers beliggenhet er på skillet mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva. Skjolden ligger på skillet mellom Fortunelva og Rausdalelva.
Ordet Scialdar av germansk *skelðu av indoeuropeisk * skeltu, ”spalte kløyve, skille, splitte” Indoeuropeisk. *skel er nære beslektet med litauisk skìlti ”avskåret trestykke”, med andre ord skjoldene i jernalder bestod av flere høvlede trestykker. Gammelnorsk skiáldr av urnordisk skialþar uttales skjaldar. Skialþar og gotiske er beslektet med gotisk Skaidan ”skille, dele kløyve” som ligger til grunn for indoeuropeisk. gammelnorsk. skið ”ski, skigard.” Dette betyr at gammelnorsk skjoldr, urnordisk. Skialthar ”skille, dele kløyve”. gammelnorsk. skjoldr, Skialdar av urnord. skialþar er et sammensatt ord ski-alder.
Sisteleddet – ald, old flertall. alder, older stammer fra ieur.* al som er felles for keltisk, italisk og germansk ” avkom, mengde ”. Dette betyr at Skialder er flertall av ski og betyr som nevnt ovenfor flere sammensatte kløyvde trestykker.
Det vil si at skjoldnavnene kan lokaliseres til viker, fjordarmer og daler som er spaltet, (en kløyvning). Skjaldar er flertall og er steder som ligger på skillet mellom to eller flere kløyvninger, i Åkers beliggenhet er mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva altså tre kløyninger.

John Tangerås sa...

Når det norrøne navnet på byen Akko i Israel er Akersborg, hvilken sammenheng kan det da være mellom navnene på Aker i Viken og Aker i Israel? Kong Sigurd Jorsalfare befridde Akko fra muslimsk herredømme sammen med kong Baldwin av Kongeriket Jerusalem. Sigurd kom tilbake fra korstogene ca år 1100.
Var det han som gav navnet Aker til Viken, eller tok han Akernavnet til Israel? Det franske navnet på Akko St. Jean de Acer. Gamle Aker kirke ble bygget i tiden mellom 1100 og 1130. Sigurd slo seg ned i Viken når han kom tilbake fra korstogene. Da har det vel formodningen for seg at det var han som lot bygge kirken? Det skulle være interessant om noen forsket litt på dette.
Byen Akersborg er for øvrig den samme som heter Ptolemais i Apostlenes gjerninger. Gresk var verdenssprog på apostlenes tid. Derfor det greske navnet den gang.

I grenseland

Hvordan har gårdene rundt i landet fått grensene sine? Dagens grenser kan ha en skiftende historie bak seg – ofte preget av strid og uenighe...