15 september 2010

Harald blåtanns kongsgård?

Jelling ved Vejle på Jylland er en av de virkelig klassiske vikingtidslokalitetene, de kjente runesteinene og Danmarks to største gravhauger har vært og er en garantist for akkurat det. Men i mange år løp vikingtidsforskningen så å si fra Jelling og det som man lenge hadde regnet for selve sentrum i det tidlige danske riket. I Jelling skjedde det lenge lite nytt på arkeologifronten, og den antatte kongsgården til rikssamleren Harald Blåtann fant man ikke – samtidig som nye funnsteder dukket opp andre steder i landet og truet med å gjøre Jelling rangen stridig som ”Danmarks vugge”. Men nå er den lille landsbyen med i overkant av 3000 innbyggere igjen på arkeologenes lepper. Mange spør seg om kongsgården nå endelig er funnet?

Midt i Jelling ligger det komplekset som har gitt landsbyen dens berømmelse. Ved middelalderkirken står de to kjente runesteinene, der Harald Blåtann på den ene, den som gjerne blir kalt ”Danmarks dåpsattest”, forkynner at han har underlagt seg hele Danmark og Norge og gjort danene kristne. Harald var dansk konge fra 958/59 til 985. Innskriften på den andre steinen forteller at Haralds far, kong Gorm, ”gjorde disse kumler”, dvs. lot bygge disse gravhaugene, etter Tyra, sin kone, Danmarks ”bot”. Gravhaugene det siktes til, må være de to kjempene som ligger på hver sin side av Jelling kirke. Den største av dem er 70 meter i diameter og dermed Danmarks største gravhaug. Skjønt gravhaug… Noen grav er aldri blitt funnet i haugen, som går under navnet Sydhøjen. Tvillingen, den såkalte Nordhøjen, er bare litt mindre, og i den fant man på 1800-tallet et stort tømret gravkammer som senere er blitt årringsdatert til 958/59. Det ser ut til både gravgods og den døde selv ble hentet ut av gravkammeret alt et fåtall år etter begravelsen, og gravlagt på nytt under gulvet i den nybygde trekirken i Jelling.

Dette gigantiske monumentet – den første kirken, de to storhaugene og runesteinene – tilskrives vanligvis Harald Blåtann. Disse delene av Jellingkomplekset har opptatt arkeologien helt siden dens spede barndom; så tidlig som i 1627 sendte oldtidsgranskeren Ole Worm sin medhjelper, nordmannen Jon Skånevik, til Jelling for å avbilde fornminnene der. Den første kjente arkeologiske utgravningen i Jelling fant sted i 1704, og det som inntil nylig var den seneste større utgravningen, i 1979.

Nesten like lenge som leg og lærd har vært opptatt av monumentene i Jelling, har man tenkt seg at her lå Gorm og senere Harald Blåtanns kongsgård. Men det er først i de aller seneste år, og ikke minst i år, at arkeologene har gjort funn som gjør det rimelig å tale om en kongsgård, og som viser at Haralds Jellingmonument – den samme Harald som Knytlinga saga tørt bemerker ”ikke akkurat var noen vismann” – var enda mye mer komplekst enn noen kunne ane. Det som nå er kommet for dagen, har nemlig ikke sin like noe annet sted i vikingenes verden.

Det begynte med at man for noen år siden ble klar over bakgrunnen for de store steinene som av og til dukket opp ved graving på kirkegården i Jelling. Tidligere utgravninger hadde vist at flere av disse steinene lå på rekke, men det er bare et fåtall år siden det gikk opp for arkeologene at de faktisk hadde å gjøre med en gigantisk, skipsformet steinsetning. Skipssetningen er 360 meter lang – så utrolig mye større enn det denne typen fornminner vanligvis er at man knapt hadde tenkt seg muligheten for at det kunne være noe slikt. Skipssetningen er anlagt før gravhaugene ble bygd, for den er delvis skjult av disse. Men den er trolig fra vikingtid, den også.

Det var i forbindelse med utgravningen av steinskipet i 2006 at arkeologer kom på sporet av den siste store oppdagelsen i Jelling. Ved nordenden av skipssetningen støtte man på rester av en palisade av grovt tømmer. De store stolpehullene, opp til halvannen meter dype, viste at det måtte dreie seg om et kraftig skanseverk. I de fire år som er gått siden da, har det vært utført årlige utgravninger i området, og nå vet man atskillig mer om palisaden. Det kanskje 3 meter høye anlegget har bestått av noe slikt som 5000 tilhogde planker. Den samlede lengden er over 1400 meter, og skanseverket har gjerdet inne et areal tilsvarende 12 fotballbaner! Plasseringen av de parvise støttestolpene som finnes langs hele palisadens lengde, kan tyde på at det har vært en hevet plattform eller løpegang på innsiden av forsvarsverket. Som de andre monumentene i Jelling, er den imponerende palisaden fra 900-årene.

I inneværende sesong har man endelig også påvist spor av den bebyggelsen som lå innenfor skanseverket. Tre tomter etter godt over 20 meter lange bygninger ligger helt regelmessig like på innsiden av palisaden. Hustypen viser at bygningene tilhører Harald Blåtanns tid, eller hans etterfølgers, Svein Tjugeskjeggs. Så vel bygningstypen som den strenge organiseringen minner om den militaristiske arkitekturen som ellers er kjent fra Trelleborg, Fyrkat og de andre ringborgene fra samme tidsrom. Jellingkomplekset fremstår dermed pr. i dag som en blanding – i megamålestokk – av de andre kongelige anleggene fra sen vikingtid som kjennes i Sør-Skandinavia, ringborger så vel som lokaliteter som Lejre.

Ingen kommentarer: