30 juni 2010

Stokkebåten fra Røyrvann

I 2003 ble Fylkeskonservatoren gjort oppmerksom på at det lå en stokkebåt på bunnen av Røyrvann i Greipstad. I Vest-Agder-sammenheng er stokkebåten en sjelden fugl, så samme høst ble fartøyet C14-datert. Det viste seg at båten var minst 600 år gammel. Foreløpig er båten fra Røyrvann det eneste sikre stokkebåtfunnet i fylket.

Røyrvannsbåten er som andre stokkebåter tilvirket av en uthult trestamme. Byggemåten er svært gammel, og i Danmark er det funnet stokkebåter som er over 6.000 år gamle. Dette er de eldste båtene overhodet i Skandinavia. Disse danske båtene er gjerne laget av nokså bløte treslag, som or eller lind. I Norge er det et mye omtalt funn av en stokkebåt fra Sørumsand i Akershus som er eldst. Sørumfunnet er fra tiden like før Kristi fødsel. En noe yngre stokkebåt fra Siljan i Telemark er som den fra Akershus laget av en eikestamme. Den 11 meter lange båten fra Sørumsand har hatt plass til et nokså stort mannskap. Fra romerske kilder vet vi at de ”barbariske” stammene utenfor Romerrikets grenser brukte stokkebåter som kunne ha et mannskap på bortimot 40.

Det store flertallet av norske funn er imidlertid vesentlig mindre (vanligvis tre til fem meter lange) og yngre enn dette, og de er dessuten laget av furu. Fra Aust-Agder har vi to, tre funn som er datert til vikingtid. Flertallet av de daterte funnene er faktisk fra perioden etter 1600. I noen distrikter brukte man stokkebåter helt inn på 1900-tallet. Det gjaldt for eksempel de skogsfinske bygdene i området mellom Glomma og svenskegrensen, der flertallet av stokkebåtene i Norge er funnet.

Forsvant med vannsagene
Utenfor de finskpåvirkede områdene gikk stokkebåtene gradvis av bruk fra 1500-tallet av, da de nye vannsagene førte til nye båttyper, som f. eks. de flatbunnede prammene som tidligere var så utbredt i Agderfylkene, og som det fremdeles finnes mange av.
Båten fra Røyrvann er datert til år 1355, med en usikkerhet på pluss/minus 75 år.
Langt de fleste funn av stokkebåter er gjort i ferskvann, ikke sjelden i mindre sjøer og vann. Båtene ble benyttet til ferdsel der det fantes lange vassdragsystemer eller et mylder av vann, tjern, elver og bekker. At det er mange funn fra Aust-Agder, hele 23 stykker, er derfor ikke så underlig. Det er mer påfallende at vi bare har det ene funnet fra Vest-Agder. Ettersom det kjennes flere funn også fra Rogaland, er det trolig bare et tidsspørsmål før det dukker opp flere stokkebåter også i vårt fylke.

Den tradisjonelle måten å vinterlagre slike farkoster på, var å senke dem ned i vann. En god del av funnene er antagelig båter som er blitt lagret på denne måten, men som av ulike grunner ikke er blitt hevet igjen. Siden Røyrvannbåten godt kan ha vært i bruk kort tid før Svartedauen, skal vi kanskje tenke oss at den som eide båten, var blant dem som ikke overlevde pesten, eller at bosetningene der oppe på heia lå øde i en tid etter Svartedauen?

Ingen kommentarer: