Gå til hovedinnhold

Horg på Ersdal i Bakke






Steinalter/horg på gården Ersdal i Bakke, Flekkefjord. Anlegget består av en opp-pallet tverrligger og en nærmest trauformet stor stein ved siden av denne. Det finnes en skålgrop på toppen av den store tverrliggeren. Frem til for noen år siden var hele anlegget omgitt av en steinmur. Anlegget lå midt inne i et gårdsgravfelt. Riktig en fin kandidat til et rituelt anlegg fra jernalderen! I denne delen av Vest-Agder, samt i tilstøtende områder i Rogaland, er det opplysninger om hellige steiner og steinaltere på flere gårder. Flere av dem ble det satt ut øl til osv. så sent som på 1800-tallet. Anlegget på Rossland i Sokndal er det mest kjente, men altså ikke det eneste "horget" i dette distriktet. Som på Rossland, ligger også Ersdalsanlegget i et interessant fornminnemiljø: på gården, i dagens tun, står en mindre flyttblokk med en stor skålgrop i toppen, og på et av de andre brukene forteller eldre kilder om en "pikkstein" som i sin tid ble flyttet fra et gravfelt og hjem i tunet.

Kommentarer

Kjell sa…
Utrolig interessant og fascinerende! Jeg har hørt og lest en god del om Rossland, men ditt innlegg kom som bestilt. Senest i går funderte jeg litt over de mulige relasjonene mellom det spennende konseptet horg og lokaliteter med "jordbruksristninger". Det er svært synd hvis anlegget på Ersdal ble endret på ganske nylig, men gledelig at det finnes flere steder med tilsvarende tradisjoner og miljøer i Agder.
Ja, spennende anlegg dette. Men det er nok 30-40 år siden innhegningen ble fjernet, i det minste.
>>I denne delen av Vest-Agder, samt i tilstøtende områder i Rogaland, er det opplysninger om hellige steiner og steinaltere på flere gårder.<<

Svært takknemlig for det du skriver om dette og ellers. Kan du svare meg på om du eller noen andre på kommunalt, nasjonalt eller fylkesmessig plan registrerer eller kartlegger disse opplysningene du nevner over? Hva med fredningen? Vil en flyttblokk med tradisjon som hellig stein være fredet? Er de som eier eiendommer klar over fredning der det ikke er snakk om flyttblokker?
Alle fornminner skal registreres i den nasjonale kulturminnedatabasen, Askeladden. Basen er foreløpig forbeholdt forsknings- og forvaltningsmiljøene, men en publikumsversjon med lesetilgang skal være klar høsten 2009.

Naturminner som det er knyttet tradisjon til, er automatisk fredet som kulturminner - så sant tradisjonstilknytningen går tilbake til middelalder eller tidligere. Det kan selvsagt i en del tilfeller være vanskelig å avgjøre dette. Jeg har ikke undersøkt det systematisk, men har en oppfatning av at flertallet av tradisjonslokalitetene i Askeladden er slike som mer eller mindre udiskutabelt er fra middelalder, dvs. steder med tilknyttet helgenstradisjon osv. De fleste helligholdte steinene i Askeladden er antagelig slike som man satte ut øl til etc. til inn i nyere tid.

Når det gjelder spørsmålet om grunneiere er klar over at de har fredete fornminner på eiendommen sin, tror jeg det varierer veldig. Noen vet om "alt", ofte mer enn det som ligger i Askeladden. Andre vet ikke en gang at jordhaugen bak garasjen er en gravhaug fra vikingtid. Det har flere ganger vært diskutert om fornminnene skal tinglyses, senest i forbindelse med at grensen for automatisk fredete stående bygninger ble endret fra 1537 til 1650 for noen få år siden. Den gangen endte det med at man forbeholdt tinglysningen de stående bygningene.
Rosslandsbonden sa…
Hei, og takk for interessant opplysning om alteret på Ersdal. Som det står nevnt i denne artikkelen (http://www.kultorg.com/index.php?mact=News,cntnt01,detail,0&cntnt01articleid=79&cntnt01origid=70&cntnt01detailtemplate=artikler.tpl&cntnt01returnid=56") er hovedoppgaven til Barbro I. Dahl veldig interessant når det iallefall gjelder Rosslands-området. Man skulle jo egentlig ikke tro at Vest-Agder stakk seg ut når det gjelder stein-altere, så muligens er det dårlig innsamlet informasjon andre steder i landet?
Vet at de finnes i Setesdal og Telemark, og sikkert endel andre steder også. Det er vel helst det at tradisjoner om og riter knyttet til slike anlegg har overlevd lenger i enkelte regioner enn i andre. Uten slike tradisjoner, er det gjerne vanskelig å bedømme hva slags anlegg man har med å gjøre. Enda vanskeligere er det jo dersom det dreier seg om ting som i utgangspunktet er naturminner - da er det bare tradisjonen som definerer dem som kulturminner, og er tradisjonen borte, famler vi i blinde.
Kjell sa…
Jeg henger meg på lasset igjen og vil gjerne tipse alle interesserte om en artikkel som i sin tid gjorde meg svært interessert i anlegg og tradisjoner som dette: "Hvita helga steine" - litt omkring eldre jernalders fruktbarhetskultus" av Kari Støren Binns i tidsskriftet SPORs temanummer "Kult, tro og forestillinger" fra 1990. I denne teksten nevnes bl.a. steinaltrene på Rossland og Haneberg, men også "Alteret i Horja" på Bergsvik i Molde kommune: "Det utgjøres av en tilnærmet kubisk steinblokk som er plassert oppå tre mindre stein. Disse er igjen plassert på øverste trinn av en trapp som består av tre jevnstore steinheller lagt parallelt oppå hverandre. I blokkens overflate er det et avlangt søkk eller renne...".

Dette kan gjelde som et enkelt eksempel på at slike anlegg kan ha en videre utbredelse, samtidig som man må være åpen for lokale variasjoner. Men "Sørlandet" er utvilsomt en hotspot hva nedtegnede folketradisjoner angår.
Anonym sa…
Interesting.. We have similar in our Apuan Alps, North Tuscany
Hade, Anto
Hej Frans-Arne?
Provade du att slå i skålgropen för att se om det uppstod något klangformat ljud?
När pallar upp en sten på det här sättet liknar det musikinstrumentet xylifon. Ett speciellt ljud kan skapas. Frågan är om man har smörjt skålgropen eller slaget med en sten i skålgropen för att få fram ett speciellt ljud i den kultiska utövningen.
Hälsningar Jouni Tervalampi
Hultman, Maja 2005. "Utan Sammanhang? En kontextualisering av bronsålderns klangstenar i Mellansverige", Uppsala universitet. http://www.arkeologi.uu.se/ark/education/CD/Cuppsats/Hultman.pdf
2007. Ljud i landskapet Akustikarkeologi och öländska klangstenar. Magisteruppsats, Uppsala universitet http://www.arkeologi.uu.se/ark/education/magister/Magisteruppsatser/Hultman.pdf
Hei, Jouni, takk for lesetips. Dette er spennende problemstillinger. Men siden det dreier seg om et fredet fornminne, er jeg skeptisk til å slå i skålgropen med en stein...

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…