20 februar 2007

Kystrøyser og åsrøyser

Åsrøysene på den sørligste del av norskekysten har lenge voldt bry, ikke minst hva dateringen angår. På holmer, skjær og nes i den sørlandske skjærgården ligger røysene mange steder tett. Mange av røysene oppviser formelle likheter med gravrøyser fra bronsealderen på Østlandet, men det finnes også et stort antall mindre røyser som tilsynelatende er uten kammer, og som dessuten ofte ligger lavt. I de sistnevnte er det bare unntaksvis funnet sikre graver eller gjort daterbare funn. På den annen side er samtlige kjente gravfunn fra eldre og yngre bronsealder i Agderfylkene gjort i gravhauger bygd av jord, og ikke i røyser.

I det gamle fornminneregisteret og fremdeles i kulturminnedatabasen Askeladden er det forsøkt tatt høyde for problemet ved å gi åsrøysene en vid og nokså generell datering til bronsealder – jernalder. Spørsmålet er om ikke det kunne være hensiktsmessig å forsøke og skille mellom egentlige åsrøyser av bronsealdertypen og andre røyser på nes og holmer – her kalt kystrøyser. En del av kystrøysene ligger for lavt i lendet til at de kan være fra bronsealderen, ja noen av dem ville ha ligget i flomålet selv i vikingtid.

Det viser seg at mange av kystrøysene er omtalt som varder og sjømerker i bl. a. hollandske seilingsbeskrivelser fra 1500- og 1600-årene, og at de på den tiden tjente som fundament for merker i form av en stang av tre. Ikke minst er dette tilfelle der røysene opptrer i konsentrasjoner ved viktige seilskutehavner – med Flekkerøya ved Kristiansand som ett av mange eksempler.

I seilingsbeskrivelsene er det tydelig at merkene som har røysene som fundament, brukes som over-ett-merker, hvilket innebærer at man navigerer ut fra at man har merkene på linje. Man skal navigere godt for å buksere et seilskip inn i mange av de aktuelle havnene – feilmarginen er ofte liten, slik at det ville være for mye av en tilfeldighet dersom forhistoriske gravrøyser nettopp var plassert slik at de i tidlig nytid kunne anvendes som over-ett-merker. Det er rimelig å anta at minst én av røysene som inngår i de parvise over-ett-merkene er anlagt som merkefundament i middelalder eller tidlig nytid, og at vi med andre ord i slike tilfeller ikke har å gjøre med gravrøyser (bildet over er malt av Henrik Ibsen, mens han fremdeles var apotekerlærling i Grimstad. Merkefundamentet som losen på Håøya sitter foran, er registrert som fornminne).

Det er behov for å problematisere en del av innholdet i begrepet ”åsrøys”, og det er nødvendig å gjøre et empirisk opprydningsarbeid med hensyn til hvilke typer kulturminner man oppfatter og kategoriserer som åsrøyser. Muligens kan man på det viset, gjennom å rydde unna en del av materialet som åpenbart ikke hører inn i kategorien, også redde den gamle oppfatningen av åsrøysene som gravrøyser fra bronsealderen.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Intressant att du diskuterar skillnaden mellan åsrösen - och kuströsen. Exakt samma typer av rösen finns här i Bohuslän - och samma problem med dateringar.
Här i Bohuslän har rösena också använts vid segling. Det som du kallar "over-ett" kallas här för "ens-linje" men fungerar på precis samma sätt.
Mikael Jägerbrand
mikael@arkeologiisverige.se

Ida WH sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.