Gå til hovedinnhold

Kystrøyser og åsrøyser

Åsrøysene på den sørligste del av norskekysten har lenge voldt bry, ikke minst hva dateringen angår. På holmer, skjær og nes i den sørlandske skjærgården ligger røysene mange steder tett. Mange av røysene oppviser formelle likheter med gravrøyser fra bronsealderen på Østlandet, men det finnes også et stort antall mindre røyser som tilsynelatende er uten kammer, og som dessuten ofte ligger lavt. I de sistnevnte er det bare unntaksvis funnet sikre graver eller gjort daterbare funn. På den annen side er samtlige kjente gravfunn fra eldre og yngre bronsealder i Agderfylkene gjort i gravhauger bygd av jord, og ikke i røyser.

I det gamle fornminneregisteret og fremdeles i kulturminnedatabasen Askeladden er det forsøkt tatt høyde for problemet ved å gi åsrøysene en vid og nokså generell datering til bronsealder – jernalder. Spørsmålet er om ikke det kunne være hensiktsmessig å forsøke og skille mellom egentlige åsrøyser av bronsealdertypen og andre røyser på nes og holmer – her kalt kystrøyser. En del av kystrøysene ligger for lavt i lendet til at de kan være fra bronsealderen, ja noen av dem ville ha ligget i flomålet selv i vikingtid.

Det viser seg at mange av kystrøysene er omtalt som varder og sjømerker i bl. a. hollandske seilingsbeskrivelser fra 1500- og 1600-årene, og at de på den tiden tjente som fundament for merker i form av en stang av tre. Ikke minst er dette tilfelle der røysene opptrer i konsentrasjoner ved viktige seilskutehavner – med Flekkerøya ved Kristiansand som ett av mange eksempler.

I seilingsbeskrivelsene er det tydelig at merkene som har røysene som fundament, brukes som over-ett-merker, hvilket innebærer at man navigerer ut fra at man har merkene på linje. Man skal navigere godt for å buksere et seilskip inn i mange av de aktuelle havnene – feilmarginen er ofte liten, slik at det ville være for mye av en tilfeldighet dersom forhistoriske gravrøyser nettopp var plassert slik at de i tidlig nytid kunne anvendes som over-ett-merker. Det er rimelig å anta at minst én av røysene som inngår i de parvise over-ett-merkene er anlagt som merkefundament i middelalder eller tidlig nytid, og at vi med andre ord i slike tilfeller ikke har å gjøre med gravrøyser (bildet over er malt av Henrik Ibsen, mens han fremdeles var apotekerlærling i Grimstad. Merkefundamentet som losen på Håøya sitter foran, er registrert som fornminne).

Det er behov for å problematisere en del av innholdet i begrepet ”åsrøys”, og det er nødvendig å gjøre et empirisk opprydningsarbeid med hensyn til hvilke typer kulturminner man oppfatter og kategoriserer som åsrøyser. Muligens kan man på det viset, gjennom å rydde unna en del av materialet som åpenbart ikke hører inn i kategorien, også redde den gamle oppfatningen av åsrøysene som gravrøyser fra bronsealderen.

Kommentarer

Anonym sa…
Intressant att du diskuterar skillnaden mellan åsrösen - och kuströsen. Exakt samma typer av rösen finns här i Bohuslän - och samma problem med dateringar.
Här i Bohuslän har rösena också använts vid segling. Det som du kallar "over-ett" kallas här för "ens-linje" men fungerar på precis samma sätt.
Mikael Jägerbrand
mikael@arkeologiisverige.se
Ida WH sa…
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…