12 februar 2007

Romerske mynter fra Jæren

Arendalskjøpmannen Thomas Ellefsens ”Excerpta et congesta ad historiam patriam facta anno 1754” inneholder enkelte interessante opplysninger om oldfunn og fornminner. Jeg har tidligere brukt Ellefsens Excerpta som kilde for et gullfunn som ble gjort i Torridal i Kristiansand i 1643. Da var bakgrunnen at den historisk interesserte Ellefsen hadde i sin besittelse en siden bortkommet tingbok fra 1600-årene, og at han skrev av denne, inkludert en sak om fordeling av finnerlønn etter det nevnte gullfunnet. Men Ellefsen skrev også ned annet kuriosa som ble ham meddelt. I en udatert innførsel skriver han således følgende om et interessant myntfunn som i hans tid ble gjort i Rogaland:



Hr Tolder Ebel haver lant mig 2de romerske penge til efftersyn, som er funden i en gammel Begravelses Høy ved Stavanger og hands Kiereste foræret af en præst, hvis folk havde fundet dem:


dend ene er saa stoer som en maadelig liden 2skilling men vel 3 a 4 gange saa tyck af purt godt sølv, og staar paa dend eene side en Keysers Billede meget tyckt ophævet og net giort med omskrifft .L.VERVS.AVG.ARMENIACVS. paa dend anden side en Krigsmand staaende med hielm paa hovedet, et spyd i dend enne og et skiold i dend anden haand med omskrifft. – TR.P.IIII.IMP.II.COS.II.


den anden penge er mindre og saa stoer som en liden enkelt skilling men iligemaade meget tyck og af fint godt sølv, paa dend ene side et hoved med denne omskrifft bagen for hovedet: M.CĀO. paa dend anden side en victoria siddende paa en stoel, havende store lange vinger, holdende i dend ene haand en green, og reckende frem dend anden haand en Krands, med denne paaskrift neden under VIC (merk at det skal være strek over R’en, som i CAO ovenfor), [der synes at staa de 2de bogstaver til IA, men samme er forslitte og ukiendelige].



Den sist beskrevne mynten er en romersk republikkdenar – fra ca. 93/1 f Kr., ifølge numismatikeren Kolbjørn Skaare. Den andre mynten er en god del yngre. Omskriften viser at det ”Keysers Billede” som Ellefsen beskriver, forestiller Lucius Verus, Marcus Aurelius’ adoptivbror og med-keiser, og at denne mynten – også det en denar – er fra 163/4 e. Kr. Myntfunnet som beskrives av Ellefsen, kjennes bare fra hans Excerpt, og myntene må regnes for tapte.


Det er flere eksempler fra Norge på at romerske sølvmynter har blitt lagt ned i graver. Og slik sett er det ikke noe i veien for at opplysningen om at myntene var blitt funnet sammen i en ”gammel Begravelses Høy”, kan være riktig. Men det er mulig, som Skaare peker på, at det er for stor avstand mellom pregeåret for de respektive myntene til at det er sannsynlig at de tilhører én og samme grav.


Dessverre får vi ikke vite mer om funnomstendighetene, og Ellefsen opplyser heller ikke om det ble funnet andre saker i gravhaugen. Det hadde jo ellers gjort saken enklere. Republikkdenaren er for øvrig den eldste romerske mynten som er funnet her til lands. Marcus Aurelius-denaren er i så måte mer ordinær, ettersom bortimot en tredjedel av denarfunnene fra de nordiske land skriver seg fra hans regjeringstid (det norske denarmaterialet er ikke så mye å bygge på – vi har bare et par håndfuller funn alt i alt). Generelt ser det ut til at kontakten mellom Romerriket og Skandinavia intensiveres og endrer karakter nettopp som en følge av markomannerkrigene, der Marcus Aurelius triumferte, og den første strømmen av romersk mynt til Norden (først og fremst til Danmark og Sverige), er et synlig uttrykk for dette forholdet.


Når det gjelder funnstedet, er det vanskelig å komme nærmere enn Ellefsens temmelig vage ”ved Stavanger”. Men ut fra sammenhengen dreier det seg antagelig om et sted på Nord-Jæren. Funntidspunktet kan vi imidlertid si litt mer om. Det gir seg selv at det må dreie seg om et årstall førut for 1754, året da Thomas Ellefsens Excerpta ble ferdigstilt. Den ”Hr Tolder Ebel” som nevnes, er Augustinus Ebbel. Han var født i Stavanger i 1723, og døde i Arendal i 1795. Myntene var videre gitt til Ebbels forlovede. Ebbel giftet seg første gang i 1749 med Elisabeth Smith (1724-1758), også hun fra Stavanger. Augustinus Ebbel var først tollforvalter i Stavanger, men ble forflyttet til Arendal som toller med tittelen kammerråd.


Hvordan myntfunnet fra Rogaland havnet i Aust-Agder, er altså lett å forklare. Innførselen i Excerpta må også skrive seg fra 1749 eller tidligere, ettersom Ebbel og Elisabeth Smith giftet seg det året. Men hvor lenge tidligere? Som tollforvalter tilhørte Ebbel det bedrestilte borgerskapet i Stavanger, og Elisabeth Smith hadde en tilsvarende bakgrunn. Det ville være rart om ikke også den historisk interesserte amtmannen i Stavanger, C. B. de Fine, hadde fått nyss om et så vidt spesielt funn. Når de Fine (død 1746) ikke nevner funnet i sin Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse fra 1745, kan forklaringen være at funnet ble gjort etter den tid. de Fine er ellers godt informert om funn fra gravhauger på Jæren.


Elisabeths far, Lauritz Andersøn Smith (bildet over), var født på Sola i kommunen av samme navn. Han var en av sin tids mektigste handelsmenn, redere, sagbruks- og godseiere i Rogaland. Han eide også flere kirker i regionen, etter kirkegodssalget i 1723. Kanskje ligger det i denne forbindelsen en antydning om hvor ”ved Stavanger” de to romerske denarene ble funnet. Men Elisabeth var solid plantet i Stavangerborgerskapet også på morssiden, og hennes morfar, Michael Leigh, hadde vært sogneprest i Madla.

Ingen kommentarer: