Geitfjellet er en bygdeborg. I gammel tid har man her anlagt sperremurer på strategiske steder. Murene sperrer adkomsten til toppen der den fra naturens side er lettest tilgjengelig; det vil si fra nord og fra vest. I Farsund kommune finnes det ikke mindre enn 14 slike borger – 12 av dem på Lista. Bare på Lunde ligger to anlegg – Skjærefjellet og Geitfjellet.
Borger på Lista
Mange av borgene er monumentale kulturminner. En spesiell stilling i så måte inntar Salslottet lengst nord på halvøya. Salslottet er omtalt allerede av Peder Claussøn Friis i 1590-årene. Han refererer sikkert til lokal tradisjon når han skriver at de gamle kongene på Lista hadde hatt sitt sete høyt oppe på dette borgfjellet.
Bare et fåtall borganlegg i Vest-Agder er så godt bevart som Salslottet. De fleste borgene er heller ikke så store som den. Geitfjellet er mer som en gjennomsnittsborg å regne: Noen strategiske murer her og der, og et ganske lite borgplatå på innsiden. Murene må i en del tilfeller ha vært fundamenter for palisader av tre. Vi vet ikke om det har vært slik på Geitfjellet.
Bygdeborgene kan ha vært i bruk over et langt tidsrom, men de fleste av dem ser ut til å ha hatt en bruksfase i romertid og folkevandringstid (0-600 e.Kr.). På Lista har bare to av borgene vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser: Salslottet og Borgefjell på Jåtog. Funnene herfra er forenlig med en bruksfase i romertid/folkevandringstid. Forøvrig er funnene fra begge steder av en karakter som man ellers forbinder med bebyggelseskontekster, men de småskala undersøkelsene i henholdsvis 1921 og 1957 avdekket ikke kulturlag av en slik mektighet at de kunne indikere permanent bosetning innenfor borgmurene.
Borger og sentralbygder
Men hvem bygde borgene, og hvem brukte dem – og hvorfor? På de spørsmålene finnes ikke enkle svar. Ser vi på den landskapsmessige plasseringen, er inntrykket at borgbyggerne har ettersøkt to ulike slags lokaliseringer:
1. Sentralt i gamle bosetningsområder. For Listas vedkommende gjelder det først og fremst Geitfjellet og Skjærefjellet.
2. Den andre gruppen av borger ligger mer perifert i forhold til den samtidige gårdsbebyggelsen. Borgåsen på Rudjord og Borgåsen på Vigmostad hører til denne gruppen.
De borgene som ligger sentralt i gamle bosetningsområder, er svært ofte lokalisert i umiddelbar nærhet til jernalderens stormannsgårder. Slik er det med borgene ved Lunde, der det må ha sittet mektige høvdinger nettopp i romertid og folkevandringstid.
Innerst i Lundevågen lå et av de rikeste gravfeltene vi kjenner i norsk yngre romertid og folkevandringstid (ca. 300-550 e. Kr.). Funnene herfra er mange – og til dels usedvanlig rike. I området er det også funnet spor etter det som kan ha vært en ”handelshavn” alt i romersk jernalder. Mange av funnene fra Lunde har kommet fra Kontinentet, og de vitner om de nære kontaktene som fantes mellom det sørvestnorske aristokratiet og frender og allierte lenger sør.
”Utmarksborgene” ser delvis ut til å være anlagt på eller ved det vi lett oppfatter som mer perifere gårder som kan ha vært underlagt stormennene i sentralbygdene. De stormennene som har sittet ved Lundevågen og på andre ”hovedgårder” på Lista, har trolig hatt kontroll over jord som en del av maktbasisen sin. Borgene i heilandet innenfor det flate Lista kan være et uttrykk for det.
Veier, veter og borger
Mange av ”utmarksborgene” ligger ved gamle ferdselsveier til lands eller til sjøs. Det gjelder utvilsomt borgene på Jørstad, Halland og Vigmostad – helst også Salslottet, som ligger strategisk plassert i heia over Eidsfjorden og det viktige Listeid. Borgen her kan derfor også ha fungert som et ”brohode” ved en viktig ferdselsåre.
Borgene på Lista ligger så tett at det kan ha vært mulig å signalisere ved hjelp av ildsignaler fra én borg til den neste. Ofte ligger de vedene som er kjent fra nyere tid, i kort avstand fra en borg. Skjolnesveten er for eksempel plassert nær begge borgene på Lunde, og det er fristende å tenke seg at det er en sammenheng her.
Borger på Lista:
Borger på Lista
Salslottet, Salen
Borgåsen, Vigmostad
Borgåsen, Rudjord
Borgåsen, Jørstad
Borgefjell, Jåtog
Borgåsen, Halland
Snarefjellet, Halland
Dyrebakk, Skjolnes
Geitfjell, Lunde
Skjærefjell, Lunde
Berge, Øyvoll
Borg uten navn i marka på Kjørrefjord
'The time has come,' the Walrus said,'To talk of many things:Of shoes — and ships — and sealing-wax —Of cabbages — and kings —And why the sea is boiling hot —And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Over stokk og stein
Året er 1666, og Kirsti Olsdatter fra Furnes står for retten. Anklagen: Svartekunster. Kirsti innrømmet at hun kunne fire bønner, og at hun ...
-
Den berømte vikingen Rane «den vidfarne» var Olav Haraldssons fosterfar og våpenbror, og den som tok med den da tolvårige Olav på hans før...
-
13. juni 1848 var en skjellsettende dato på gården Dåreid i Spind, Farsund kommune. Denne dagen for over 150 år siden var det utskiftning på...
-
Mens fagdebatten om Halvdanshaugen på Stein har pågått en stund, har det arkeologiske vikingtidsmaterialet fra Ringerike sjelden vært gjenst...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar