Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra september, 2004

Trafikken over Haraldseid

Over Haraldseidet i Ryfylke i Rogaland, mellom Ålfjorden i nord og Skjoldafjorden i sør, fortel tradisjonen at ferdsla var stor i eldre tid. Staden skal ha fått namn av rikssamlaren Harald Hårfagre: ”Harald Hårfagre budde ei tid på Haraldseid. Fyrste gongen han ferdast på dei kantar, fór han inn Ålfjorden til Haraldseidvågen. Så drog han skipa sine over eidet til Eidsvik (Isvik) og segla så ut Skjoldafjorden. Men på eidet mun han lika seg så godt at han sidan busette seg der, og Haraldseid har fått namn etter han,” skriv folkeminnegranskaren Torkell Mauland kring 1900.I tillegg til dei to skipsleiene som i dag er i vanleg bruk, ytre- og indreleia, er det mange stader i kyst-Noreg minne om ei eldre, innerste lei. Denne innerste leia, som truleg har vore ferdsleveg like sidan vikingtida, vart framleis brukttil lokale transportar til langt ut i 1800-åra eller seinare. Denne leia utnyttar dei indre fjordsystema der slike finst, og har ofte eid, altså strekningar der farkostar eller varer …

Forhistorisk byggeskikk i Vest-Agder

Noen av de aller første moderne arkeologiske undersøkelsene av forhistoriske hustufter fant sted i Vest-Agder – nærmere bestemt på Lista – i årene rett etter 1. verdenskrig. Det var arkeologen Helge Gjessing som stod for disse undersøkelsene. Siden ble dette arbeidet videreført av en annen kjent arkeolog, Sigurd Grieg. Sent i 1940-årene undersøkte Anders Hagen jernaldergården i Sosteli i Åseral gjennom flere sesonger. I årene som har gått har en større antall forhistoriske hustomter blitt påvist og undersøkt i Vest-Agder, slik at vi nå mener vi har en brukbar oversikt over den generelle bygningshistoriske utviklingen i regionen gjennom forhistorisk tid.

Det vi betegner som ”hus”, er knyttet til fremveksten av gården i yngre steinalder og bronsealder. Fremveksten av gården henger sammen med innføringen av husdyrhold og åkerbruk i yngre steinalder. Arkeologisk sett, er gården likevel resultatet av en langtrukken utviklingsprosess som først finner sin ”endelige” form i yngre bronsealder. …

Merovingertid øst i Viken

På Viksletta ved Halden i Østfold ligger Nordens nest største gravhaug, Jellhaugen. Den ble trolig bygd på 500-tallet, og haugbyggerne fant det bryet verdt å fjerne all matjord fra et område like stort som seks moderne fotballbaner – og dermed gjøre området ubrukelig for jordbruk i svært lang tid – for å skaffe byggemateriale til det gigantiske monumentet. Jellhaugen er det tydeligste eksemplet på de omfattende endringene som fant sted i landskapene øst for Folden i begynnelsen av yngre jernalder. Sammen med en del arkeologiske gjenstandsfunn og stedsnavn tyder kjempehaugen på Viksletta på at det nå fantes folk i Østfold som regnet sin herkomst fra selve gudene. Og setet for disse gudeætlingene, det skal vi trolig søke i Tune og bygdene rundt Glomma-munningen.

Den første delen av yngre jernalder (tidsrommet ca. 550–800) kalles merovingertiden. Periodebetegnelsen er ikke den samme i de forskjellige skandinaviske landene – i Sverige kalles den vendeltid etter en serie rike graver fra Ven…