J.F. Campbell om kulturlagene i Vardø

De tykke kulturlagene i Østervågen i Vardø har år om annet fått arkeologisk oppmerksomhet, første gang i 1880-årene, og jeg har skrevet om dem blant annet her og her. Nylig kom jeg over en kilde som – ikke overraskende – nevner både kulturlag og gjenstandsfunn før den tid.

Det er den skotske vitenskapsmannen John Francis Campbell, kjent for sine studier av keltisk språk og folklore, som nevner dette en passant i en artikkel som egentlig omhandler «the Stature of the Lapps», og som er trykt i Transactions of the Ethnological Society of London i 1867. Campbell besøkte Finnmarkskysten pr. dampskip året før, og var blant annet innom Vardø.

Jeg gjengir det han anfører herfra, oversatt og in extensio:

«På Vardøya er byen anlagt på et lavt eid mellom lave øyer som består av skifer. Eidet utgjøres av korallsand og skjell. Kirken står på denne grunnen, og gravene er anlagt i sanden. Det er tydelig at hele kysten er utsatt for landhevning, og ifølge mange opptegnelser har landet her hevet seg i manns minne. Da man skulle berede grunnen for et nytt hus ved veien, fant arbeidsfolkene et reinsdyrbein, et hvalbein og en skje av horn, ca. seks fot under overflaten og ca. 30 fot over havet. De øverste jordmassene består av lag med jord og fiskebein, kjøttbein og aske. Bygningene på stedet er koniske hytter av torv og stokker, og man kaster måltidsrester og aske fra ildstedet på gulvet. Hyttene er bare bebodd gjennom deler av året, og er derfor utsatt for forfall. Noen få sammenraste hytter og etterlatenskaper fra noen få sultne generasjoner vil snart utgjøre en seks fot dyp dynge, og en gate med samiske boliger vil utgjøre den «formasjonen» som skjeen tilhører. Den var svart som ibenholt av elde og torv, og av utseende var den som våre moderne skjeer. På festningen finnes det en stein med en innskrift som daterer den til 1737. Jeg nevner skjeen som et eksempel på moderne kjøkkenmøddinger…»