Gå til hovedinnhold

J.F. Campbell om kulturlagene i Vardø

De tykke kulturlagene i Østervågen i Vardø har år om annet fått arkeologisk oppmerksomhet, første gang i 1880-årene, og jeg har skrevet om dem blant annet her og her. Nylig kom jeg over en kilde som – ikke overraskende – nevner både kulturlag og gjenstandsfunn før den tid.

Det er den skotske vitenskapsmannen John Francis Campbell, kjent for sine studier av keltisk språk og folklore, som nevner dette en passant i en artikkel som egentlig omhandler «the Stature of the Lapps», og som er trykt i Transactions of the Ethnological Society of London i 1867. Campbell besøkte Finnmarkskysten pr. dampskip året før, og var blant annet innom Vardø.

Jeg gjengir det han anfører herfra, oversatt og in extensio:

«På Vardøya er byen anlagt på et lavt eid mellom lave øyer som består av skifer. Eidet utgjøres av korallsand og skjell. Kirken står på denne grunnen, og gravene er anlagt i sanden. Det er tydelig at hele kysten er utsatt for landhevning, og ifølge mange opptegnelser har landet her hevet seg i manns minne. Da man skulle berede grunnen for et nytt hus ved veien, fant arbeidsfolkene et reinsdyrbein, et hvalbein og en skje av horn, ca. seks fot under overflaten og ca. 30 fot over havet. De øverste jordmassene består av lag med jord og fiskebein, kjøttbein og aske. Bygningene på stedet er koniske hytter av torv og stokker, og man kaster måltidsrester og aske fra ildstedet på gulvet. Hyttene er bare bebodd gjennom deler av året, og er derfor utsatt for forfall. Noen få sammenraste hytter og etterlatenskaper fra noen få sultne generasjoner vil snart utgjøre en seks fot dyp dynge, og en gate med samiske boliger vil utgjøre den «formasjonen» som skjeen tilhører. Den var svart som ibenholt av elde og torv, og av utseende var den som våre moderne skjeer. På festningen finnes det en stein med en innskrift som daterer den til 1737. Jeg nevner skjeen som et eksempel på moderne kjøkkenmøddinger…»

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Pomorgravene i Vardø