Gå til hovedinnhold

Den rosa båten i Sumskij Posad

Den tradisjonsrike pomorlandsbyen Sumskij Posad i Karelen lå en gang i tiden sentralt plassert langs pilgrimsveien mellom Moskva, Kiev og Novgorod på én side og Solovetskijklosteret på den andre. I nåtiden har landsbyen litt over 600  innbyggere og én stor attraksjon: En rosa, 150 år gammel «norsk» tradisjonsbåt.

Listerbåten – for det er faktisk snakk om et fartøy som på mange måter ser ut som en tradisjonsbåt fra Lista i Vest-Agder – har vært myteomspunnet i Sumskij Posad. Lenge trodde man at det var snakk om en båt fra Peter den Stores tid, altså fra begynnelsen av 1700-tallet, men slik er det altså ikke. Men historien om hvordan en listerbåt kunne ende opp i en landsby ved Kvitsjøen, er likevel spennende nok.

Listerbåten som type oppstod på Listahalvøya i tiden etter 1830, gjennom at man kombinerte de lette, raske vestlandsbåtene med den tyngre, men sjøsterke østlandsbåten. Det var drivgarnfiske etter makrell utenfor Listakysten som satte fart i utviklingen av båttypen, som utover på 1800-tallet ble en slager nordpå også.

Båten i Sumskij Posad er ikke helt lik de klassiske listabåtene. Spanteavstanden er mindre, for eksempel. Men at det er en listerbåt som har vært båtbyggerens modell, er det liten tvil om. Men hvem bygde den, og hvordan havnet den i Russland?

Gave fra storfyrsten
Forskeren V.R. Chepelev fant til slutt svaret i det karelske statsarkivet i Petrosavodsk. Det viser seg at den ansvarlige var storfyrste Aleksej Aleksandrovitsj (1850-1908), som i 1870 seilte på vannveiene fra St. Petersburg til Arkhangelsk og i den forbindelse besøkte flere pomorlandsbyer. To år tidligere hadde storfyrsten forlist med fregatten «Aleksander Nevskij» på den jyske vestkysten, og han foretok en rundtur i Skandinavia kort tid etter Arkhangelsk-ferden i 1870, så han har nok hatt en viss kjennskap til nordiske båttyper.

Sommeren 1870 lot i hvert fall storfyrst Aleksej seg begeistre av pomorenes «arbeidsomhet, mot og talent», og ikke minst av kvinnene som rodde de tradisjonelle karbasene når mennene var på sjøen. Men storfyrsten mente også at de lokale båtene burde moderniseres og forbedres, og ville derfor gi befolkningen i Sumskij Posad en båt som var karbasen overlegen, og som kunne brukes så vel til fiske og kystseilas som til losvirksomhet. Vel hjemme i St. Petersburg satte han Marinedepartementet i gang med å skaffe tegninger til en nordisk båt. Ettersom listerbåten på det tidspunktet gikk sin seiersgang på norskekysten, endte det hele med at det ble bygd en norsk listerbåt i St. Petersburg. I 1872 ble den fullt utstyrte båten fraktet nordover med dampskip og overlevert landsbyen.

Den rosa båten i Sumskij Posad overlevde oppgangs- og nedgangstider, og den overlevde sovjettiden. Den står der fremdeles, men trenge sårt til vedlikehold og restaurering.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…