«… derimod rullere russiske Kopeker»

Noen år etter 2. verdenskrig fikk museet i Vardø et par eldre, russiske kobbermynter i gave. Rikard Lind kom med den ene; han hadde funnet den i Kramvik. Den andre var det Kåre Paulsen som leverte – det var en stor, tung 5 kopek som han hadde funnet da da grunnen til det nye rådhuset på Valen ble gravd ut i 1953. Myntene har pregningsår i 1790 og 1782, og de er absolutt ikke sjeldne. Når jeg velger å trekke dem frem, er det fordi de forteller om en helt spesiell – og lite kjent – side ved pomorhandelen for 200 år siden. Den gangen var nemlig russisk skillemynt som dette et vanlig betalingsmiddel i Vardø og Nord-Norge for øvrig.

Arkeologen Povl Simonsen ved Tromsø museum skrev i sin tid om «de store mengder av funn i Finnmark av russiske mynter fra tiden 1760-1790». Det var for 50 år siden – og siden er det kommet mange flere funn til. Ikke minst har metallsøkernes inntreden gitt funn av mye russisk kobbermynt. Nylig har også vårt eget museum fått en fin liten samling av slike «pomormynter» som er funnet i Nordland og Troms i de senere år. Så å si alle er fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Dette var altså gangbar mynt i Finnmark fremdeles i 1820-årene, da en embetsmannkommisjon klager over nettopp dette. «Det har i Finmarken i en Deel Aar været en Sjældenhed at see norske Penge, derimod rullere russiske Kopeker», het det.

Bakgrunnen var todelt: For det første ble det bare i begrenset grad preget norske mynter av mindre valører i de første årene etter 1814, slik at det faktisk var myntmangel i Nord-Norge i mange år. For det andre førte pomorhandelen og den russiske fiskerivirksomheten i vær som Kiberg og Hamningberg til at tilgangen på russisk småmynt var stor.

Da den nevnte kommisjonen i 1826 reiste rundt for å foreslå «midler til å oppnå fremgang i Finmarkens amt», forklarte handelsmenn i det ene været etter det andre at de tok imot – og betalte ut – varer i russiske penger. Det fantes ikke noen fastsatt kurs mellom norske daler og russiske rubler, først og fremst fordi den skillemynten som havnet i Finnmark i stort antall, ikke lenger var gangbar mynt i Russland! Kopekmyntene var altså gamle allerede da de krysset grensen, og kunne altså ikke veksles inn. Flere handelsmenn fortalte da også at de tok russiske penger i betaling etter vekt – slik at 45 femkopeker ble satt likt med 1 norsk daler.

For fiskere og folk flest hadde systemet en stor ulempe: For å betale skatter og avgifter måtte de ha norske penger, og for å skaffe disse, måtte de betale ekstra til handelsmannen. Fra Vardø fortalte kommisjonen: «I de sidste 5 á 6 Aar har Almuen i Almindelighed ikke kunnet faae norske Penge for sine Vare; derimod har de tildeels hos de Handlende faaet kasserede russiske Penge».

Det fortelles at de utgåtte kopekene ble samlet i tønner og skipet til Hamburg. Antagelig gikk de til myntverket der, og ble smeltet om til nye mynter.