Gå til hovedinnhold

Spinnekrukke fra 1400-tallet

Varanger Museum i Vardø har en nydelig liten krukke av leire, bare litt over 6 cm høy, utbuet på midten og med to karakteristiske ører på halsen. Den er funnet i byen i årene etter krigen, sammen med en hel del andre gjenstander. Det dreier seg om en krukke av tysk fabrikat, og den er gammel – fra 1400-tallet. Nokså sjelden er den også, og de fleste funnene av slike krukker her til lands er gjort i Bergens middelalderske bygrunn.

Vår krukke er som de andre av denne typen fremstilt av god leire, hardbrent og glassert. Glassuren er brunlig. Utførelsen er imidlertid «slurvet og fabrikkmessig» heter det i en eldre beskrivelse av disse krukkene. Krukkene er fremstilt i pottemakerbyen Raeren i det nåværende Belgia.

Foto: Varanger Museum/Knut Steinhaug
Krukker av denne typen blir også kalt for salvekrukker eller relikviekrukker, og forskerne tenkte seg lenge seg at disse gjenstandene først og fremst ble brukt til å oppbevare hellige relikvier i. Et par steder, deriblant i Trondenes kirke, har man da også funnet slike krukker som inneholdt relikvier og var forseglet med voks.

Men alt tyder på at miniatyrkrukkene også ble brukt til mer verdslige formål i senmiddelalderen. Blant annet den betydelige mengden funn av krukker på Bryggen i Bergen peker i den retning. Og bare fra Vardøs gamle bygrunn har vi faktisk ytterligere to eksemplarer. Det er dessuten funnet lignende krukker flere steder i Finnmark, vanligvis i boplassammenheng og enkelte ganger i kontekster som vanskelig kan oppfattes som annet enn samiske (Øvre Pasvik).

Forklaringen er at miniatyrkrukkene, som påpekt av arkeologen Anne Stalsberg, verken er salvekrukker eller relikviekrukker, først og fremst. Det er snakk om spinnekrukker – brukt av spinnersker til å fukte fingrene i når man spant på rokk. Krukkene hang enten rundt halsen eller på rokken, viser avbildninger fra den gangen.

Dermed bidrar spinnekrukkene i museet til å kaste ytterligere lys over det som nok var den mest typiske kvinnesyssel i middelalderens Vardø – tekstilhåndverket. Mer om det senere.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…