Gå til hovedinnhold

Fra Eidsborg til Albany

Lokaliteten The Flatts er nok ikke på spesielt mange arkeologers lepper her hjemme. Det er det ikke noe å si på, all den stund The Flatts befinner seg i nærheten av Albany, i dagens upstate New York. Så hvorfor trekke den frem?

de Vlackte, ca. 1644, fremstilt av Len Tantillo
Jo, for 350 år siden var de Vlackte, som det den gang het, sentrum for den private, hollandske kolonien Rensselaerswijck, og etter forholdene en storgård. På 1640-tallet var det Arent van Curler som bodde der og drev gården på vegne av patronen eller eieren av Rensselaerswijck, Kiliaen van Rensselaer. I tillegg til jordbruket, var det pelshandelen som stod i fokus på The Flatts.

Helt frem til 1960-årene var The Flatts bebygd, og etter at det siste huset på stedet forsvant, har det vært gjennomført arkeologiske undersøkelser i flere omganger.

Særlig den ene av to kjellere som er funnet, har gitt mange funn. Funnene vitner om at van Curler og familien omgav seg med materiell kultur som ikke stod noe særlig tilbake for datidens velstående borgere hjemme i Amsterdam. De viser dessuten hva slags gjenstander som ble byttet mot pelsverk med mohawkindianerne: kobberkjeler, krittpiper, økser, fingerbøl, munnharper, kniver, tekstiler og glassperler – for ikke å glemme musketter. Krittpipene fra The Flatts er av en særskilt type ment for handelen med indianerne, og de er laget etter modell av indianske tobakkspiper.

Men blant funnene er også gjenstander som først og fremst forteller om dagliglivet i den nye verden, så som jordbruksredskaper. Til de mer anonyme funnene hører også det som er grunnen til at jeg ville fortelle om The Flatts: en håndfull bryner. De er nemlig produsert i Telemark.

Kvartsskiferbrynene fra Eidsborg i Tokke kommune er viden kjent, og bryner fra Eidsborg er funnet i arkeologiske kontekster med dateringer fra 700-tallet og frem til moderne tid. Dagbruddene i Eidsborg var i drift frem til de første årene etter 2. verdenskrig. Brynesteinsemnene ble fra vikingtiden av utskipet fra Skien og eksportert til store deler av Europa. Blant annet er det funnet bryner fra Eidsborg under utgravningene i Hedeby og Birka.

Og altså på The Flatts, der brynesteinene fra Telemark dels utgjør et kuriøst sidestykke til den første norske innvandringen til det hollandske Amerika, og dels fyller ut bildet av en verden som var i ferd med å bli globalisert alt på 1600-tallet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…