Gå til hovedinnhold

Grönån



Om man følger Göta älv innover i landet, er dalgangen der Grönån slynger seg gjennom Skepplanda, den første større jordbruksbygda en møter. Nylig har arkeologer gjort spennende oppdagelser ved Grönån. Elven har skiftet løp flere ganger, og dypt nede i den gamle elvebredden støtte man på godt bevart treverk.

Og ikke hvilket som helst treverk. Her var deler av båter og kjerrer, husgeråd og levninger som utgraverne tolker som opptrekk til fartøyer. Mest minner det hele om verkstedplasser av en type som først og fremst er kjent fra Vestlandet og Trøndelag. Tidsmessig befinner vi oss i romersk jernalder og folkevandringstid.

Det var i forbindelse med en veiomlegging at oppdagelsen ble gjort. Aldri tidligere er det funnet et så stort og variert arkeologisk materiale av tre fra denne perioden i Sverige. Funnmaterialet består av ulike emner og hele og ødelagte gjenstander, derunder redskaper som klubber, kiler osv. Disse funnene ser ut til å kunne knyttes til romertid, mens flere langsgående, trekledde renner i den daværende elvebredden tilhører folkevandringstiden. De gode bevaringsforholdene på stedet skyldes leiren som har forseglet det som lå på elvebredden i forbindelse med at elven skiftet løp.

Det er ikke første gang det gjøres spektakulære funn ved Göta elvs nedre løp. Nærmere Göteborg, ved Äskekärr, har man funnstedet for Sveriges eneste kjente vikingskip.

Ikke minst det at materialet omfatter deler av så vel båter som kjerrer eller vogner, gjør at arkeologene tolker funnstedet som en landingsplass, et sted der land- og vanntransport møtes. Båtrennene bidrar til å forsterke inntrykket. At man også har drevet med reparasjoner av båter og kanskje også båtbygging ved Grönån, forteller funnene av halvferdige årer og andre emner.

Noen av de nærmeste parallellene til komplekset ved Grönån har vi fra Vestlandet og Trøndelag, og også der med datering til jernalderen. I den norske fagdiskusjonen er det først og fremst funksjonen som verft man har lagt vekk på når det gjelder slike funnsteder.

Se rapporten fra undersøkelsen her.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Pomorgravene i Vardø