Gå til hovedinnhold

Grönån



Om man følger Göta älv innover i landet, er dalgangen der Grönån slynger seg gjennom Skepplanda, den første større jordbruksbygda en møter. Nylig har arkeologer gjort spennende oppdagelser ved Grönån. Elven har skiftet løp flere ganger, og dypt nede i den gamle elvebredden støtte man på godt bevart treverk.

Og ikke hvilket som helst treverk. Her var deler av båter og kjerrer, husgeråd og levninger som utgraverne tolker som opptrekk til fartøyer. Mest minner det hele om verkstedplasser av en type som først og fremst er kjent fra Vestlandet og Trøndelag. Tidsmessig befinner vi oss i romersk jernalder og folkevandringstid.

Det var i forbindelse med en veiomlegging at oppdagelsen ble gjort. Aldri tidligere er det funnet et så stort og variert arkeologisk materiale av tre fra denne perioden i Sverige. Funnmaterialet består av ulike emner og hele og ødelagte gjenstander, derunder redskaper som klubber, kiler osv. Disse funnene ser ut til å kunne knyttes til romertid, mens flere langsgående, trekledde renner i den daværende elvebredden tilhører folkevandringstiden. De gode bevaringsforholdene på stedet skyldes leiren som har forseglet det som lå på elvebredden i forbindelse med at elven skiftet løp.

Det er ikke første gang det gjøres spektakulære funn ved Göta elvs nedre løp. Nærmere Göteborg, ved Äskekärr, har man funnstedet for Sveriges eneste kjente vikingskip.

Ikke minst det at materialet omfatter deler av så vel båter som kjerrer eller vogner, gjør at arkeologene tolker funnstedet som en landingsplass, et sted der land- og vanntransport møtes. Båtrennene bidrar til å forsterke inntrykket. At man også har drevet med reparasjoner av båter og kanskje også båtbygging ved Grönån, forteller funnene av halvferdige årer og andre emner.

Noen av de nærmeste parallellene til komplekset ved Grönån har vi fra Vestlandet og Trøndelag, og også der med datering til jernalderen. I den norske fagdiskusjonen er det først og fremst funksjonen som verft man har lagt vekk på når det gjelder slike funnsteder.

Se rapporten fra undersøkelsen her.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…