Gå til hovedinnhold

Hogganvik-utgravningen - Webkamera



Mandag 3. mai starter den arkeologiske undersøkelsen på Hogganvik. Arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vest-Agder fylkeskommune skal grave på stedet der runesteinen fra yngre romertid eller folkevandringstid kom for dagen i september i fjor. I dag kom webkameraet på plass.
NB: Bildet oppdateres én gang i minuttet. Pass på å oppdatere siden jevnlig.

Kommentarer

jonas sa…
Godt tiltak å installere webkamera!
Men må nok ta en tur å forstyrre deg i arbeidet der, alikevel... :)
Ein fantastisk filosofisk manøver: På den eine sida utgraving av noko som har lege der statisk gjennom hundrevis av år, og så webkamera som skal oppdaterast kvart minutt! Minner på ein måte om Blücher i Drøbaksundet: Kanonene Moses og Aron hadde venta trufast i tiår etter tiår, og da sekundet var der kom ordren - og så mall det! I alle fall, - gratulerer og lykke til! - helsing Enok Kippersund
Anonym sa…
Hm.. 30. april..skal jeg glo på utsikten på Hogganvik i flere dager, så bør det jammen ligge noen knokler under runesteinen. Men greit med webcam, siden jeg sitter på andre kanten av kommunen.
Spennende, dette :-)
Peter sa…
Som journalist kultur og fotograf er det naturligvis, for meg, umulig å ikke få rykkninger i avtrekkerfingeren og kiling i tastaturslavene når denne meldingen kommer. Vit vel at jeg følger med i denne glimrende aksjonen og mommer nok når "de store avsløringer skal blottlegges til å dukke opp i bushen med min dig.tele og laptop med ni timer batteri. Good luck team.
Anonym sa…
Der kom det nærbilde og info i Fævennen..hurra. Webcam`et er for langt unna.
Bra tiltak, men det er mye himmel og lite utgaving... klikker jevnlig oppdater likevel :)
Anonym sa…
Jeg ser en journalist..garantert. Enda flere funn?
Anonym sa…
Ja, steinsetting, sannsynligvis en grav..(takk, Fævennen, for tydelige nærbilder) Nå er jeg så nysgjerrig at jeg snart dauer.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Fra arkivenes gjemmer

Det ble en usedvanlig besværlig reise for mannskapet på fregatten «de Vrouwe Johanna Geertruijda», som la ut fra Texel med den hollandske kolonien Surinam som mål, like før jul i det herrens år 1760. Om bord var 35 sjømenn og 19 soldater, og turen kom til å vare i halvannet år. Den 10. april 1762 var fem av mannskapet på skipet hos notar Jelmer de Bruijn i Amsterdam for å avlegge sin erklæring om hva som hadde skjedd, og gjorde rede for hvordan det kunne ha seg at så mange som 33 av besetningen på 54 mann «manglet» ved ankomsten.

Beretningen om den trøblete seilturen finnes sirlig innført i notarens protokoll, som er bevart i Amsterdams byarkiv – sammen med materialet etter en mengde andre av byens notarer. De eldste protokollene er fra slutten av 1500-tallet, de yngste fra tidlig 1900-tall, og notararkivene fyller hele 3000 hyllemeter. Notarene spilte en viktig rolle i datidens Amsterdam; til notaren gikk man hver gang en kontrakt skulle inngås, når man trengte en attest eller ta opp…