Gå til hovedinnhold

Hogganvik-utgravningen - Webkamera



Mandag 3. mai starter den arkeologiske undersøkelsen på Hogganvik. Arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vest-Agder fylkeskommune skal grave på stedet der runesteinen fra yngre romertid eller folkevandringstid kom for dagen i september i fjor. I dag kom webkameraet på plass.
NB: Bildet oppdateres én gang i minuttet. Pass på å oppdatere siden jevnlig.

Kommentarer

jonas sa…
Godt tiltak å installere webkamera!
Men må nok ta en tur å forstyrre deg i arbeidet der, alikevel... :)
Ein fantastisk filosofisk manøver: På den eine sida utgraving av noko som har lege der statisk gjennom hundrevis av år, og så webkamera som skal oppdaterast kvart minutt! Minner på ein måte om Blücher i Drøbaksundet: Kanonene Moses og Aron hadde venta trufast i tiår etter tiår, og da sekundet var der kom ordren - og så mall det! I alle fall, - gratulerer og lykke til! - helsing Enok Kippersund
Anonym sa…
Hm.. 30. april..skal jeg glo på utsikten på Hogganvik i flere dager, så bør det jammen ligge noen knokler under runesteinen. Men greit med webcam, siden jeg sitter på andre kanten av kommunen.
Spennende, dette :-)
Peter sa…
Som journalist kultur og fotograf er det naturligvis, for meg, umulig å ikke få rykkninger i avtrekkerfingeren og kiling i tastaturslavene når denne meldingen kommer. Vit vel at jeg følger med i denne glimrende aksjonen og mommer nok når "de store avsløringer skal blottlegges til å dukke opp i bushen med min dig.tele og laptop med ni timer batteri. Good luck team.
Anonym sa…
Der kom det nærbilde og info i Fævennen..hurra. Webcam`et er for langt unna.
Bra tiltak, men det er mye himmel og lite utgaving... klikker jevnlig oppdater likevel :)
Anonym sa…
Jeg ser en journalist..garantert. Enda flere funn?
Anonym sa…
Ja, steinsetting, sannsynligvis en grav..(takk, Fævennen, for tydelige nærbilder) Nå er jeg så nysgjerrig at jeg snart dauer.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…