Gå til hovedinnhold

Hogganviksteinen - en foreløpig melding

Det er ikke hver dag - eller hvert tiår - det kommer for dagen nye runesteiner med ristninger i den eldre futharken. I Norge har det såvidt meg bekjent ikke skjedd siden siste krig. Nå ser det imidlertid ut til vi har for oss en nyoppdaget stein. Den ble avdekket i Mandal i Vest-Agder for få dager siden.

En hageeier ville flytte en stor, flataktig steinblokk som lå i veien for gressklipperen. Blokken lå under en eikerot, og treet kunne vel være noe slikt som 70-80 år gammelt. Den halvt tonn tunge blokken ble løftet opp med gravemaskin av sønnen, og eieren la merke til noe som så ut som skrifttegn på undersiden. Det gikk raskt opp for ham at det lignet på runer. Heldigvis tok finnerne raskt kontakt med antikvariske myndigheter (les: fylkeskonservatoren), og jeg reiste straks vestover for å se på steinen.

Det jeg så, gjorde meg (nesten) målløs. Det så ganske riktig ut som en innskrift i den eldre runerekken. Som det fremgår av bildet, er det tre vannrette linjer med runetegn, samt et større antall tegn langs kanten på venstre side. Innskriftene på den flate siden er såkalte venderuner, dvs. at de er risset inn speilvendt og skal leses fra høyre mot venstre.

Terje Spurkland ved UiO har sett bildene jeg tok igår, og han mener at innskriften trolig er fra 400-årene. I så fall har vi å gjøre med en av de lengste innskriftene fra folkevandringstiden hittil i Norge.

Det er funnet en håndfull runesteiner fra folkevandringstid tidligere i Vest-Agder. Innskriftene på disse andre steinene er stort sett korte, og gir ikke alltid noen mening for oss i dag. Unntaket er Reistadsteinen fra Hidra ved Flekkefjord, som har en lengre innskrift.

Spurkland og James Knirk kommer nedover på torsdag for å se på steinen. Det skal bli svært interessant. Med min interesse for folkevandringstid kan jeg nesten ikke vente!

Gården den "nye" runesteinen er funnet på, Hogganvik, er et relativt ubeskrevet blad i arkeologisk sammenheng. Men det ligger en lav gravhaug på det samme høydedraget, bare noen titalls meter fra stedet der steinen kom for dagen. Haugen ble gravd ut for en del år siden, og det viste seg at den gjemte en begravelse fra romertid.

Det kan se ut til at Hogganviksteinen har ligget som dekkhelle over et gravanlegg, med innskriften vendt ned. Kanskje får vi om ikke lenge vite navnet på den gravlagte...

Se også diskusjonen på Facebook.

Kommentarer

Ingrid Ystgaard sa…
Fantastiske nyheter! Dette er nesten helt ulidelig spennende. Venter på oppfølging torsdag!
Bjorn sa…
Kjempespennende funn! Venter spent på tolkningen av runene.
Nydelig! Er det lov å be om en avtegning av runene? Det hadde vært gøy å prøve å gjøre en tolkning (gjetning...)

:)
May-Tove sa…
Fantastisk bra! Det blir morsomt å høre tolkningen av skriften og få se enda flere bilder!
Kaia sa…
Utruleg spennande! Gratulerar til alle med fantastisk funn. De granskar vel steinen nett no, vil eg tru. Rart å tenke på at ingen har sett skriftsida på alle dei åra... Ventar spent på kva som vert avdekka vidare.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…