Gå til hovedinnhold

Hvilesteiner og kroting

En halv kilometer vest for kommunegrensen mellom Kvinesdal og Flekkefjord i Vest-Agder, bare et par meter fra E39, har en hvilestein lenge ført en nokså anonym tilværelse. Steinen ble for flere tiår siden flyttet fra Fosseland, på Kvinesdalssiden av kommunegrensen, i forbindelse med anleggelsen av datidens E18. Steinen hadde inntil dette tidspunkt ligget på toppen av en lang bakke i stigningen fra Feda opp mot Fosselandsheia, på et sted der det falt naturlig for reisende å ta en hvil. Hvilesteinen er en tilnærmet rektangulært formet flyttblokk, omtrent én meter bred, litt over to meter lang, og i overkant av én meter høy. Den er oversådd med navn, årstall og annet som er risset inn i den myke bergarten. I fjor ble steinen grundig vasket og innskriftene malt opp. Nå har Fylkeskonservatoren sørget for at steinen har blitt flyttet til et mer egnet sted, langs den gamle postveien bare et par hundre meter unna plasseringen hittil. Flyttingen var vellykket, og det oppstod ingen skader på steinen.

Som navnet tilsier, lå steinen på en lokalitet der det var naturlig å ta en hvil på ferden over Fosselandsheia. Som på så mange andre lokaliteter med inskripsjoner fra nyere tid, har det også her tilsynelatende gått "sport" i å skrive på steinen. Inskripsjonene virker i hovedsak å være initialer, av "jeg-var-her"-typen. De lengre tekstlinjene er imidlertid vanskelige å tolke, og en annen betydning hva disse angår kan ikke utelukkes. Kan hende har den i tidligere tider utbredte analfabetisme også spilt en rolle for hvordan tegn og tekstlinjer har blitt utformet. Som nevnt ovenfor finner en bare ett noenlunde tydelig årstall på steinen, 1713, noe som gjør det rimelig å datere de tidligste inskripsjonene, hvilke det nå måtte være, til i alle fall 1600- og 1700-tallet.

Det forekommer kun noen få tall på steinen. Inskripsjonen "LTSANO1713", skal trolig forstås som at LTS var her i anno (år) 1713. Over og under denne inskripsjonen kan en med en god porsjon velvilje lese årstallene 1511 og 1735. I alle fall hva det første av disse to årstallene angår dreier det seg høyst sannsynlig om bokstaver og ikke tall (bokstaven "S" og ikke tallet "5"). Et annet sted leser en tydelig tallene "62", og da i sammenheng med en bumerke-lignende "m".

Mange av inskripsjonene på hvilesteinen er ellers påfallende vanskelige å tolke, siden svært mange av tegnene ikke kan gjenkjennes som bokstaver eller tall. Flere tegn er åpenbart heller ikke risset inn som dette, men likner små bumerker. Disse tegnene er likevel lite dominerende både i størrelse og utforming, og inngår oftest som en del av teksten i inskripsjonene, som om de var bokstaver.

Endre Wrånes ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter har sammen med Flekkefjord historielag og på oppdrag fra Fylkeskonservatoren stått for flyttingen. Rapporten hans kan leses her.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Pomorgravene i Vardø