Gå til hovedinnhold

Steinfallosene i jernalderen

Steinfallosene, de "hellige hvite steinene", er en særpreget funngruppe i det arkeologiske jernaldermaterialet. Tilsammen kjenner vi nå flere enn 70 slike funn i Norge. Steinenes størrelse varierer - den største, Dønnasteinen fra Nordland, er 90 cm høy, men det finnes miniatyrer som ikke er mer enn 10 cm høye. Felles for alle steinfallosene er at de er laget av lys bergart (marmor, kvartsitt), og at de har et rundt toppstykke, en innhugget rundtløpende ring under toppen og en oftest søyleformet, rett avskåret fot (tegningen til venstre viser tre varienter - funnet sammen på Kallum i Rygge, Østfold). På folkemunne kalles de for pikksteiner.

Funnomstendighetene varierer. Mange steinfalloser er funnet på eller i gravhauger, og da dreier deg seg nesten alltid om hauger fra yngre romertid eller folkevandringstid. Men enkelte er også funnet i hustufter, i myrer m.v. Mange er også funnet i Sverige, og da under lignende omstendigheter.

Like siden W.F.K. Christie skrev om steinfallosene i Urda i 1837, har man tolket dem inn i en kultisk sammenheng. Christie forklarte dem som "Billeder forestillende Guddomme eller Skytsaander". En del år senere beskrev C.A. Holmboe steinfallosene som "hellige, symbolske Stene, der i Oldtiden dyrkedes som et Slags Gudebilleder".

Bergljot Solberg, som er den som sist har behandlet steinfallosene, knytter dem til fruktbarhetskulten i eldre jernalder, konkret relatert til Njordkulten. Hun viser til sammenfallet mellom utbredelsen av stedsnavn som inneholder gudenavnet og det spredningsmønsteret som steinfallosene oppviser.

Solberg (2001) kjenner ikke de upubliserte funnene fra Østfold. Men den sammenhengen hun peker på, synes enda tydeligere når man tar de østlige funnene med i beregningen. Ser vi på Norge isolert, fordeler både Njord-navnene og forekomsten av steinfalloser seg relativt jevnt utover kysten fra Østfold til Nordland.

Nedenstående liste bygger på Solbergs oversikt fra 2001, men har med en del "nye" funn.

  1. Urstad, Rygge, Østfold, Privat (se foto)
  2. Balke I, Rygge, Østfold, C?
  3. Balke II, Rygge, Østfold, C?
  4. Kallum I, Rygge, Østfold, Tapt
  5. Kallum II, Rygge, Østfold, Tapt
  6. Kallum III, Rygge, Østfold, Tapt
  7. Jeløy I, Moss, Østfold, Privat
  8. Jeløy II, Moss, Østfold, Privat
  9. Berg kirke, Larvik, Vestfold
  10. Digernes, Seljord, Telemark, Privat
  11. Bygland, Bygland, Aust-Agder, Privat
  12. Heggland, Bygland, Aust-Agder, C?
  13. Tjomsås I, Vennesla, Vest-Agder, Privat
  14. Tjomsås II, Vennesla, Vest-Agder, Privat
  15. Vigmostad, Farsund, Vest-Agder, C22603
  16. Rossland, Sokndal, Rogaland, Privat
  17. Tu, Klepp, Rogaland, S5681
  18. ”Jæren” , Rogaland, C?
  19. Østvoll, Sandnes, Rogaland, B2727
  20. Røyneberg, Sola, Rogaland, Privat
  21. Hanstad, Randaberg, Rogaland, S3742
  22. Noreim I, Finnøy, Rogaland, S5680
  23. Noreim II, Finnøy, Rogaland, C16221
  24. Hidle I, Finnøy, Rogaland, S4176a
  25. Hidle II, Finnøy, Rogaland, S4176b
  26. Eik I, Finnøy, Rogaland, S5090
  27. Eik II, Finnøy, Rogaland, S5174
  28. Gard, Finnøy, Rogaland, S5173
  29. Fister I, Hjelmeland, Rogaland, S5175
  30. Fister II, Hjelmeland, Rogaland, S5176
  31. Vestbø, Vindafjord, Rogaland, Privat
  32. Høyvik, Tysvær, Rogaland, S5970
  33. Byrkjedal, Forsand, Rogaland, S8240
  34. Mjelde, Osterøy, Hordaland, B7869
  35. Toft, Lindås, Hordaland, B9002
  36. Hauso, Ullensvang, Hordaland, B9922
  37. Bolstad, Voss, Hordaland, B10540
  38. Sunndal, Kvinnherad, Hordaland, B10576
  39. N. Haugland, Radøy, Hordaland, B12044
  40. Nautøy, Bømlo, Hordaland, B?
  41. Ålhus, Jølster, Sogn og Fjordane, Privat
  42. Loen I, Stryn, Sogn og Fjordane, B3311
  43. Loen II, Stryn, Sogn og Fjordane, B12563
  44. Fosnes, Stryn, Sogn og Fjordane, B4407
  45. Tunold, Stryn, Sogn og Fjordane, Privat
  46. Y. Kandal, Gloppen, Sogn og Fjordane, B12116
  47. Myklebust, Fjaler, Sogn og Fjordane, B?
  48. Njøs, Leikanger, Sogn og Fjordane, Privat?
  49. Hov, Ålesund, Møre og Romsdal, B4615
  50. Hjelmeset, Herøy, Møre og Romsdal, B6455
  51. Oppsal, Vanylven, Møre og Romsdal, B9639
  52. Ose, Ørsta, Møre og Romsdal, B8539
  53. Barstad, Ørsta, Møre og Romsdal, B9997
  54. Vik, Ørsta, Møre og Romsdal, Å1623
  55. Kuli, Smøla, Møre og Romsdal, Privat
  56. Longva, Haram, Møre og Romsdal, B12397
  57. Kleiva, Ulstein, Møre og Romsdal, Å1110
  58. Våge, Ulstein, Møre og Romsdal, Å1111
  59. L. Hatløy, Ulstein, Møre og Romsdal, Å992
  60. Høydalsnes, Volda, Møre og Romsdal, Å1783
  61. Kursetgjerdet, Sykkylven, Møre og Romsdal, Å4214
  62. Litlebø, Sande, Møre og Romsdal, Privat
  63. Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal, Privat?
  64. Myklebust, Norddal, Møre og Romsdal, B?
  65. Hangran, Trondheim, Sør-Trøndelag
  66. Berg, Stjørdal, Nord-Trøndelag , T12666
  67. Rykke, Skatval, Nord-Trøndelag, T8946
  68. Varøy, Nærøy, Nord-Trøndelag, T7363
  69. Mid-Gutvika, Leka, Nord-Trøndelag, T7869
  70. Eide, Skogn, Nord-Trøndelag, T14357
  71. Flåtten, Verdal, Nord-Trøndelag, T14634
  72. Hellmoen, Verdal, Nord-Trøndelag, Privat
  73. Dun, Fosnes, Nord-Trøndelag, T14616
  74. Jøren, Sparbu, Nord-Trøndelag, Tapt
  75. Ranem, Overhalla, Nord-Trøndelag, Tapt
  76. Gjedsfjorden, Dønna, Nordland, B731
  77. Glein, Dønna, Nordland, B109217

Kommentarer

Ove Pettersen sa…
Du refererer til Bergljot Solberg (2001). Jeg finner ikke noe av henne på det året i Bibsys, derimot hennes bok "Jernalderen i Norge" utkommet 2000 samt på nytt 2003. Er det denne du henviser til?
Ove Pettersen sa…
Forhastet kommentar. Jeg fant ut av Solberg (2001) her:

http://www.hf.uib.no/arkeologisk/solberg_litt.htm

Hellige hvite steiner - spor av fruktbarhetskult i Norge. Kjønn - erotikk - religion. Red. E. Ådland og Kirsten Bang. Bergen Museums skrifter. Universitetet i Bergen. s. 5-12.
Anonym sa…
Du nevner Berg kirke i Larvik på plass nr. 9 i listen din.
Har aldri hørt tale om en fallosstein/hvit stein på Berg i Larvik før og finner heller ingenting på nettet. Har du mer informasjon om dette? Takk på forhånd.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

"Ismannen" gir slipp på sine hemmeligheter

Det er snart seksten år siden ”ismannen Ötzi” dukket opp av isen i Alpene, i grensetraktene mellom Østerrike og Italia. Den gang oppfattet, i 1991, oppfattet man funnet som et heldig resultat av en usedvanlig varm sommer – mens det nå er mer rimelig å se det som et resultat av mer varige klimaendringer. Etter en del diskusjon mellom de to landene ble den 5300 år gamle kroppen til slutt plassert på museum i Bolzano i italiens Sør-Tyrol. I årene som har gått siden ismannen ble blottlagt, bokstavelig talt med hud og hår, har det blitt utført en rekke forskjellige analyser, og ”Ötzi” har måttet gi slipp på stadig nye hemmeligheter.

Det dreier seg om et av de mest oppsiktsvekkende arkeologiske funn gjennom den siste mannsalderen. Et så spektakulært funn kan ikke unngå å bli omspunnet av myter. Enkelte tror for eksempel at det er knyttet en forbannelse til liket, og det sies at syv av de personene som har arbeidet med funnet, er døde, flere av dem ”på mystisk vis”. Men også vitenskapen har l…