Ågedalsfunnene

Navnet Ågedal har en særlig klang i norsk jernalderarkeologi. For ytre Ågedal i Bjelland i nåværende Audnedal kommune kan oppvise en imponerende rekke av praktfunn fra folkevandringstiden – så rike funn at de markerer gården som et maktsenter i de også ellers så rike 400- og 500-årene på Agder. Betydelige gravfunn også fra senere deler av jernalderen viser at Ågedal var et viktig sted fremdeles i vikingtiden, og enda senere – i middelalderen – møter vi gården som det verdslige sentrum i Akradal tinghå eller skipreide.

I dag kjenner man til 15-20 bevarte gravhauger her. Men stedsnavnene sladrer om at her har vært flere: Dagshaugen, Heddeshaugen, Sylvhaugen, Sædehaugen, Robshaugen, Ormshaugen og Ægrehaugen – hvor lenge levde de i gårdsfolkenes bevissthet, Dag og Orm, før fortellingene om dem forstummet og navnene deres siden hen bare fantes som betegnelser på forhøyninger i “heimejordet”? Aldri får vi vite det.

Storgård og tingsted
Fremdeles i dag kan folk på Ågedal peke på Tinghaugen og på skeidbanen på Langhaugen, der man skal ha holdt hestekappløp i gamle dager. I middelalderen var Ågedal tingsted og sentrum for Akradal skipreide. Ågedal var med andre ord det verdslige sentrum i et område som i hvert fall omfattet bygdene Bjelland, Grindheim og deler av Konsmo. Enda lenger tilbake i tid, i vikingtiden, kan det ha vært herredstinget som ble holdt på Tinghaugen.

Den gamle ferdselsveien forbi gården i øst-vest-retning er fortsatt synlig her og der som en dyp grøft – en hulvei, og vitner om stor trafikk i for lengst henfarne tider. I sørlandsk sammenheng må Ågedal regnes som en storgård. I 1400-årene hørte nabogårdene Rosseland, Langåsen, Nåstad, Midbø, Kisland, Langsneset, Solberg og Ågedalsstrand inn under Ågedal.

Prest og arkeolog
Det har vært gravd i haugene på Ågedal med ujevne mellomrom – og iallfall siden 1734. Den gangen for 250 år siden, fant man tilsynelatende bare et leirkar, og det befinner seg i dag i Nationalmuséet i København. I 1821 ble en ny haug åpnet. Den viste seg å inneholde en – etter sørlandsk målestokk rikt utstyrt – mannsgrav fra eldre vikingtid. Funnomstendighetene er dårlig opplyst, men av gjenstander fantes nå i hvert fall 2 sverd, 1 spydspiss, 3 økser, 3 sigder, 1 bisselmunnbitt og 1 kniv. Kan hende dreier det seg om to omtrent samtidige begravelser, som er sammenblandet enten av finnerne eller av innberetteren.

Dette funnet, og en annen våpengrav som ble oppdaget så sent som i 1997, viser at Ågedal var et betydningsfullt sted også i vikingtiden. Rike våpengraver forekommer temmelig sjelden i Vest-Agder i vikingtiden.

I 1824 undersøkte Bjellandspresten C.F. Fleischer en annen haug:

“Har i denne Maaned ladet opkaste en betydelig stor Haug paa Aakedal, men fandt kun nogle Jernstumper og Fragmenter af Sverd og Spyd, der næsten hensmuldrede ved Berøvelsen, samt endel Aske,” skrev han til C.J. Thomsen i København. Vi vet ikke om den graven var fra vikingtid eller om den var eldre.

Det heter seg at det ble “opna fleire gravhaugar” på Ågedal i 1779. Videre finnes det en litt merkelig historie om en gammel utgraving på Ågedalsstrand, nærmere Audna:

“Første grava som blei opna i krinsen var ikkje på Ågedal, men på Ågedalsstrand. Gravhaugen der låg “et bøsseskud” frå ein bondegard, heiter det. Enno er denne grava synleg, og det offentlege har vore så omtenksam å festa ho til ein ledningstolpe. Og det paradoksale er at rikingen som blei gravlagt der slett ikkje må ha tenkt å bli liggjande i haugen alltid. Han hadde nemleg fått med seg i grava ei lita gullvekt og ein liten betalingsring av gull, så han kunne kjøpa seg fram til Valhall. Men så dukka sjølvaste Søren Schive opp og sende både vekta og gullet til Kjøbenhavn, så han kan umogleg ha havt større tru på Valhall-ferda til Ågedalsbonden”.

Nå har det seg imidlertid slik at det ikke finnes noe slikt gravfunn herfra i Nationalmuséet. Derimot ble en gravkiste med tilsvarende innhold tømt på Ågedalsstrand i 1882, og dette funnet befinner seg i sin helhet i Bergen Museum. Men i 1882 var Søren Schive forlengst død. Enklere blir ikke saken av det faktum at fantes tre Bjellandsprester ved navn Søren Schive. Den første, Søren “den vise”, døde så tidlig som i 1705 - etter en lang kallstid i sognet. Sønnen, Søren “den andre”, døde i 1737, mens Søren “den tredje”, som hadde overtatt kallet etter farfaren og faren, døde i 1782. Særlig eldstemann, Søren “den vise”, var en myteomspunnet person – blant annet var han i besittelse av Svarteboken. Dersom beretningen om gullfunnet virkelig har noe med Søren Schive å gjøre, så må vi i utgangspunktet tro at det var den første, “vise” Søren som fikk tak i funnet.

Det er et faktum at meget sagntradisjon i Bjelland har festet seg ved personen Søren Schive. Men, som vi nevnte tidligere, ble det gjort et gravfunn i 1734 – ikke på Ågedalsstrand, men på selve Ågedal. Dette var i Søren “den andre” Schives tid som prest. Og funnkatalogen for dette funnet, som nettopp befinner seg i København, synes merkelig mangelfull: Et leirkar. I den lokale tradisjonen kan det ha skjedd en sammenblanding med funnet på Ågedalsstrand i 1882. Om beretningen om skålvekten og betalingsringen også har fulgt med fra Ågedalsstrand, er vanskelig å si. Like sannsynlig er det at det er likhetene ved funnforholdene som har gjort at de to utgravningene har blitt oppfattet som én.

Rike funn
Funnet fra Ågedalsstrand – en gård som er utskilt fra Ågedal – er heller dårlig opplyst. Vi vet ingenting om hvordan oldsakene lå i forhold til hverandre i gravkisten. Men det dreier seg iallfall om en ubrent mannsgrav fra 500-tallet. I tillegg til skålvekten av bronse og betalingsringen av gull, inneholder funnet blant annet en pinsett av bronse, 11 spillebrikker av kleber, minst 7 pilspisser, stykker av et sverd og noe jernslagg. Slagget og pilspissene forteller trolig noe om det økonomiske grunnlaget for den øvrige rikdommen i graven. For jakten og jernvinnas betydning er trolig en viktig del av forklaringen på de særlig rike 500-tallsgravene som ligger som perler på en snor langs en øst-vest-gående akse omtrent midtveis inn i landet vest på Agder. Skålvekten alluderer kan hende til juridiske funksjoner heller enn til egentlig handelsvirksomhet.

En omtrent samtidig parallell til mannsgraven fra Ågedalsstrand finner vi i en grav fra selve Ågedal – en kvinnegrav fra 500-årene. Graven ble funnet i en 22 meter lang og 8 meter bred langhaug som fortsatt er bevart. Selve gravgjemmet var nedskåret i bakken, slik det er ofte er tilfelle med jordfestegravene fra denne perioden i Vest-Agder. Til det fornemme gravgodset hører 4 forgylte draktspenner av sølv, 2 bronsespenner, 1 stor og 6 mindre forgylte relieffknapper, 2 gullbrakteater, 1 beltering av forgylt bronse, 1 bronsenøkkel og bruddstykker av 1 glassbeger.

Begge disse gravene er blant de rikeste vi kjenner fra slutten av folkevandringstiden – ikke bare i Vest-Agder, men i Norden som helhet. Gravutstyret understreker at det er folk fra folkevandringstidssamfunnets øverste sjikt som har blitt gravlagt her. Gjenstander som gullbrakteater, forgylte draktspenner, spillebrikker, skålvekt og glassbegre importert fra det fjerne Romerriket – kanskje så langt borte fra som Svartehavsområdet eller Syria – forteller om mektige kvinner og menn med kontakter ikke bare til andre storfolk på steder som Snartemo, Spangereid og Lista, men også til jevnbyrdige i Sør-Skandinavia og enda lenger sør.

Bevarte jernalderfunn fra Ågedal
I København:
NM 8301 Leirkar (eldre jernalder).
NM DCCXIV-DCCXXIX 2 sverd, 1 spydspiss, 3 økser, 3 sigder, 1 bisselmunnbitt og 1 kniv (vikingtid).

I Bergen:
B. 3410a-t, B. 4132 4 forgylte draktspenner av sølv, 2 bronsespenner, 1 stor og 6 mindre knapper til en hektespenne, 2 gullbrakteater (C-brakteater), 1 ringspenne, 1 bronsenøkkel, bruddstykker av 1 glassbeger, 2 spinnehjul av serpentin, 1 vevskje av jern, 2 hele og atskillige stykker av leirkar, foruten stykker av tøy, 2 glassperler, tapt ”menneskehår” (folkevandringstid).
B. 3661 Øks av jern (eldre jernalder).
B. 3662 Et leirkar (eldre jernalder).
B. 3663a-b Draktspenne og tre knapper av en hektespenne av bronse (folkevandringstid).
B. 4092a-p Skålvekt av bronse, betalingsring av gull, bronsepinsett, spenne, bronsering, bronseplate, 11 spillebrikker av kleber, en saks, et bryne, bruddstykker av minst 7 pilspisser, et håndtaksbeslag av jern, bruddstykker av en sverdklinge, skår av et leirkar og noe jernslagg (folkevandringstid).
B. 4134a-c Beltespenne, bruddstykker av en draktspenne og en pinsett, alt av bronse (folkevandringstid).
B. 4137a-c Ildslagningsstein av kvartsitt, et bryne av samme materiale og et spinnehjul av brent leire (eldre jernalder).
B. 4140 Bruddstykker av spenne, ring og nål av bronse og en klinknagle av jern (folkevandringstid).

I Oslo:
C. 21076 Spinnehjul av kleber (jernalder).
C. 21077 Spinnehjul av bergart (jernalder).
Funnet 1997: Sverd, øks, spydspiss, alt av jern, samt et bryne og noe jernslagg (vikingtid).

Arkivert i:

• agder
• folkevandringstid
• vikingtid
• gravskikk
• middelalder
• arkeologi
• jernalder