"...the detritus of dead epochs" (Le Courbuiser, 1925)

Our world, like a charnel-house, lies strewn with the detritus of dead epochs.
⎯ Le Corbusier, Urbanisme

Not to find one's way around a city does not mean much. But to lose one's way in a city, as one loses one's way in a forest, requires some schooling.
⎯ Benjamin, Berlin Childhood around 1900

22 november 2019

De yngste stavkirkene


 Mulig rekonstruksjon av Eide kirke. Ill.: J. Jensenius
Da man skulle istandsette sognekirken i Eide ved Grimstad midt på 1970-tallet, ble det funnet betydelige deler av en eldre stavkirke under gulvet. Den nåværende kirken i Eide er fra 1795, og en tok det for gitt at stavkirkematerialene var fra en middelalderkirke (eldre enn 1350). I senere tid er materialene fra Eide blitt årringsdaterte – og har vist seg å være langt yngre, fra omkring 1590.

Kirker av tre ble til og begynne med reist over hele Nord-Europa, men fra slutten av 1000-tallet av gikk man gradvis over til å bygge steinkirker. De eldste trekirkene kjenner vi bare gjennom arkeologiske utgravninger. Men i Norge fortsatte man å bygge trekirker, og en reiste anslagsvis tre ganger så mange trekirker som steinkirker frem mot 1350. I dag er 28 trekirker bevart av de opprinnelig kanskje over tusen som fantes i landet.

Uttak av prøver til dendrokronologisk analyse av tømmer fra Eide kirke.
Foto: Nationalmuseet, København
I motsetning til det liggende tømmeret i en laftekonstruksjon, er det stående tømmer som bærer et stavbygg. Rammene i en stavvegg består av en liggende svill, stående staver (vertikale stolper) og en liggende stavlegje. Rammen har en utfylling av stående planker (tiler). Det er de bærende stavene som har gitt navn til kirketypen.

De gjenværende stavkirkene er viktige representanter for Europas middelalderske trearkitektur. Urnes stavkirke ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 1979, som en av Norges to første oppføringer på den eksklusive listen.

Urneskirken er oppført i 1130-årene, men inneholder gjenbrukte materialer fra en enda eldre bygning. Den praktfulle kirken ble trolig bygd som privatkirke for den mektige Ornesslekten; i Sverres saga fortelles det om Gaut av Ornes som levde midt på 1100-tallet, og som sammen med sine to sønner var blant kong Magnus Erlingssons betrodde menn.
Grip stavkirke, Møre og Romsdal. www.kirkenorge.no cc-by-sa-2.5

Urnes stavkirke er ikonisk, men nettopp det ikoniske ved kirker som denne og Borgund, kan av og til medføre at de blir oppfattet som typiske, og at bredden i stavkirketradisjonen ikke kommer tydelig nok frem. For de bevarte stavkirkene, og de vi bare har bevart rester etter, tilhører forskjellige typer, representerer varierende ambisjonsnivå og – ikke minst – er fra ulike tider.

Urnes er blant de aller eldste, og Eide er foreløpig den yngste, og det er bortimot 500 år mellom dem. Men det finnes flere unge eksempler: Den eneste gjenværende stavkirken i Sverige, Hedareds ved Borås, er årringsdatert til like etter 1500, mens kirkene i Grip (Møre og Romsdal) og Rollag (Buskerud) ser ut til å være bygd på slutten av 1400-tallet. En har med andre ord bygd stavkirker ikke bare etter 1350, men også etter Reformasjonen i 1537.

1 kommentar:

Greyerzer sa...

Intressant blogg! Har du någon teori om varför Håkon Jarl/Lade kallade sina söner Erik, Sven och Hemming?
Erik var möjligen född före Sigurds död och kunde inte få namnet. Den enda norske Erik dittills var väl Blodyx, som fick namnet av sin mors danska släkt. Fick Erik Jarl namn efter Erik Blodyx kanske?
Sven Håkansson är troligen född efter Sigurds död, men fick ändå inte hans namn. Kanske fanns det en liten Sigurd som dog. Men namnet Sven dyker plötsligt upp ungefär samtidigt både i Norge och Danmark (Tveskägg).
Hemming finns i den danska Klak-familjen, fast jag tycker det verkar långsökt för Håkon att ta upp det namnet.
Att Håkon inte ville använda släktnamnet Grjotgard är förståeligt, men ändå...
Det fanns väl ingen Sven eller Hemming på moderns sida (Skage/Skofte etc).
Dotterns namn Bergljot ursprung förstår jag att det kommer från Håkans moders sida.

Ifall du har några tankar om detta, skulle jag gärna ta del av dem. Tack! Hälsningar, Maria

"Henriksen-husene" i Arkhangelsk og Vardø

"Henriksen-huset", Strandgata 40, senere O.M. Nilsens bakeri. Foto: Varanger museum. «Henriksen-husene» i henholdsvis Vardø ...