Gå til hovedinnhold

Tilbake til byen

Trangboddhet og dårlige sanitærforhold
i Kvadraturen bidro til "by-tømmingen"
i Kristiansand på 1900-tallet
(foto: Kristiansand museum)
15 000 innbyggere i Kvadraturen er Kristiansand kommunes befolkningsmål for eget bysentrum frem mot 2030. I 2015 var det til sammenligning i underkant av 7 000 beboere i sentrum, og målsettingen om en tettere, mer levende og bærekraftig by kan kanskje virke i overkant optimistisk. Men faktum er at Kvadraturen for 100 år siden hadde godt over 15 000 innbyggere – og at det bodde flere folk i sentrum i 1815 enn det gjør i dag. Sørlandets hovedstad har i realiteten vært gjennom en storstilt «by-tømming».

Det lå komplekse årsaker bak, men begrensningene i form av trangboddhet i sentrum og mulighetene til å skaffe seg relativt billige og store tomter utenfor byen, spilte en viktig rolle. For det var ikke slik at det ble færre folk i Kristiansand. Folk flyttet derfra, ja, men sjelden så langt. Byveksten foregikk i stor grad i landkommunen Oddernes, som omkranset byen frem til 1964. Resultatet var en langt mindre kompakt by enn tidligere.

Fredrikstads byområde gjennomgikk en tilsvarende utvikling. I løpet av 1900-tallet gikk befolkningsmengden ned i indre by, inkludert i det som tidligere hadde vært forsteder. I 1950 var noe over 14 000 personer bosatt i sentrum, klart færre enn i toppåret 1910. Samtidig økte folketallet i strøk som gikk i ett med byen. Fredrikstad opplevde befolkningsnedgang helt frem til 1990-årene, mens økningen kom i nabokommunene Borge, Rolvsøy, Kråkerøy og Onsøy, som ble slått sammen med Fredrikstad til en ny storkommune i 1994. I dag satser byen – i likhet med Kristiansand – på å få folk tilbake til sentrum.

Trenden snudd

Ser man på større byer som Trondheim og Oslo, har tendensen vært den samme. Det dreier seg heller ikke om et spesielt norsk fenomen. Manhattan hadde sitt historisk høyeste innbyggertall i 1910, Paris i 1921 og Amsterdam i 1959. Deretter flyttet mange bort fra de historiske bysentrene – til nye forsteder og boligområder som kunne nås med bil, buss eller tog. Lavmålet ble oppnådd på 80- og 90-tallet; Amsterdam opplevde i løpet av 1970-årene den relativt største befolkningsnedgangen i historien.


I mange byer, i Norge og ellers, er trenden snudd – folk trekker igjen til byene. Men det er en motsetningsfylt prosess. Ser vi til USA, er det velstående, velutdannede, barnløse og hvite unge mennesker som vil til byen, mens innvandrere, minoriteter og fattige dras mot forstedene. Og i skrivende stund vil Plan- og bygningsetaten undersøke hvorfor barnefamilier flytter fra sentrumsnære bydeler i Oslo.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

Hvor gammel er Vardøhus festning?