Gå til hovedinnhold

På tampen av et hundreårsjubileum



Nordpol kro i Vardø er – med rette – en institusjon i Vardø og langt videre. I skrivende stund er det fulle hus på «Noppen» under årets Blues i vintermørket. Nord-Norges eldste skjenkested, heter det av og til når man skal beskrive Nordpol, men ingen kan si helt sikkert hvor gammel den er. Som så ofte ellers, ligger svaret i arkivenes gjemmer – i dette tilfellet i det omfattende arkivet etter firmaet A. Brodtkorb ved museet i Vardø. Og faktum er at «Hotel Nordpol», som det het den gangen, kan feire hundreårsjubileum i år. I hvert fall i sin nåværende skikkelse.

I 1913 skjedde det store endringer i Vardøs by- og infrastruktur. Frem til da hadde området der Nordpol ligger, altså den vestlige siden av Nordre våg, først og fremst vært et industriområde. Bare et år eller to tidligere var det lite annet der enn kaier, pakkhus og kokerier som tilhørte Brodtkorb, og et gammelt tråkk var den eneste ferdselsåren. Hva som skjedde i 1913? Jo, man etablerte en dampskipskai lengst ute i dette området. I løpet av et par år var vestsiden forandret til det ugjenkjennelige.

Allerede i 1912 stod Grand Hotel ferdig innerst i vågen, og året etter begynte byggingen av Vardø Slip lenger ute. Høsten 1913 foregikk arbeidet med å utvide og forlenge den nåværende Kaigata. Én av de bygningene som måtte rives eller flyttes på grunn av den nye veien, var en stor rorbu som var i Brodtkorbs eie.

Den stod på en «søtomt» som var blitt utmålt i 1863, og som Arnt Brodtkorb hadde kjøpt fem år senere. Den gangen stod det en mindre rorbu på eiendommen – inndelt i to rom, hver med sin «Comfier af Jern». Senest i 1880 må bygningen ha vært utvidet eller veket plass for et betydelig større anlegg. En branntakst viser nemlig at det da er snakk om en halvannen etasjes bygning med fire rom, like mange kokeovner og til sammen 20 køyesenger. Funksjonen var fremdeles rorbu, og det er nokså sikkert at Brodtkorb innlosjerte en del av sine sesongarbeidere i bygningen.

Rorbua stod mer eller mindre uforandret til 1913, da den altså stod i veien for den nye Kaigata. Gitt den nye statusen som bydelen var i ferd med å få, og ikke minst nærheten til den nye dampskipskaia, er det lett å forstå at man fikk idéen å flytte rorbua noen meter og bygge den om til overnattingssted. Dette ble starten på Hotel Nordpol.

Byggeregnskapet viser at arbeidet var i gang i månedsskiftet august/september 1913. 6. september dette året ser vi at fem mann har fått utbetalt til sammen 176 kroner og 25 øre for 30 dagsverk med flytting av rorbua. Umiddelbart deretter må den møysommelige jobben med å bygge den om til hotell og vertshus ha begynt, for i ukene som fulgte finner vi flere utbetalinger til håndverkere som tømmermann Jakobsen og gråsteinsmurer Heggedahl.

Ut på nyåret 1914 viser regnskapet at bygningen begynner å bli ferdig – da har nemlig Brodtkorb betalt blant annet for oppsettingen av 12 vedovner og en komfyr. Så, i mars, har byggeregnskapet fått en forklarende parantes; nå er ikke overskriften bare «Ombygning av rorbod», men «Hotel Nordpol».
I april betales det for utvendig og innvendig maling. Da må bygningen i hovedsak ha stått ferdig – i hvert fall ser det ikke ut til å ha utbetalt arbeidslønn etter dette. I oktober 1914 kvitterer Brodtkorb ut 36 glassruter, og måneden etter fremgår det av regnskapet at det på det tidspunktet er installert elektrisk lys i bygningen.

Henimot jul 1914 fremsto altså den gamle rorbua i ny drakt som Hotel Nordpol. Om vi tenker oss at de første gjestene var på plass ut på nyåret, kan «Noppen» faktisk feire hundre år i 2015, selv om bygningen altså har en betydelig eldre forhistorie.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…