 |
| A.G. Nordvi |
Nordvi var født og oppvokst på Mortensnes i Varanger, der
faren var handelsmann. Med tid og stunder overtok han forretningen og drev den
helt til 1877, da han så seg tvunget til å selge. I og for seg var det ikke så
rart at unge A.G. skulle fatte interesse for arkeologi – handelsgården på
Mortensnes lå midt i det som var og er et av de mest kompakte og interessante
fornminneområdene i landet, med samiske kulturminner som spenner over flere
tusen år. Mortensnes ble da også utgangspunktet, såvel for A.G.s
utgravningsvirksomhet som for hans salg av skjeletter og kranier.
Handelen med hodeskaller er godt dokumentert; et eksempel er
en rubrikkannonse i The Naturalist’s
Directory, utgitt i Boston i 1888, med følgende tekst:
«Nordvi, A.G., Christiania. Orn.,
Ool. and all Norwegian and Swedish
minerals. Sells Northern bird-skins and eggs, skeletons and skulls of Lapps
from heathenish tombs in Lapland, Norway. For sale by me only».
Men så har vi skildringer som denne – av Eilert Sundt i Folkevennen i 1865:
«Her tilbragte jeg en av de
interessanteste dager jeg kan minnes. Et så gjennemtekkelig hus og en så
gjennemdannet mann, og det midt i en finsk avkrok av vårt polarland! … Boende
på sitt fedrehjem Mortensnes og ved å ha opdaget at stranden hvor hans hus står
er som en storartet kirkegård med utallige stengraver fra finnenes hedenold har
han av egen drift og på egen hånd anlagt samlinger av kranier og redskaper
efter de gamle finner og studert dette folks urhistorie eller denne gren av
etnografien.»
Det hele begynte mange år tidligere. A.G. Nordvi var blitt
sendt til Danmark da han var 11 år gammel for å gå i skole og etter hvert
universitet. Der, i «Guldalderens» København, hadde han møtt det som var det
mest nyskapende og livskraftige oldgranskermiljø i Europa; intet mindre enn den
moderne arkeologiens vugge. Her leste A.G. både arkeologi og zoologi. Vi får
tro at han også var en flittig gjest i Det
Kongelige Museum for nordiske Oldsager, hvis leder, C.J. Thomsen, gav ut
sin banebrytende Ledetraad til nordisk
Oldkyndighed og Historie mens Nordvi var student. Noen slutteksamen fikk
han imidlertid ikke; da faren døde i 1840, bar det tilbake til Finnmark for å
overta handelsforretningen på Mortensnes. Han tilbragte noen år etter
ytterligere et par år i København, og kan hende var det da han ble kjent med
naturforskeren Japetus Steenstrup.
I hvert fall var det Steenstrup som senere ble en slags
mentor for Nordvi, og som bestilte både oldsaker og hodeskaller fra gravfeltene
ved Mortensnes. Så tidlig som i 1842 eller 1843 hadde A.G. åpnet flere graver
på hjemstedet, og i 1852 hadde han fått publisert et bidrag om «de hedenske
Lappers Begravelsesskikke» i prestisjetunge Det
kongelige danske Videnskabers Selskabs Forhandlinger. Utgravningene vakte
berettiget oppsikt i København, og Steenstrup takket snart ja til nordmannens
tilbud om å sende flere oldsaker til museene i Kongens by, mot å få dekket sine
utgifter. Dessuten ønsket man seg i København også skjeletter og kranier fra
Mortensnes. Samiske hodeskaller hadde vært et tema også for undersøkelsen i
1852 – da også sorenskriveren Even Saxlund, opprinnelig fra Stange og
sambygding med Nordvi senior, deltok. Saxlund «ytrede Lyst til sammen med mig
at foretage flere Undersøgelser, hvortil han ansporedes ved Gjennemlæsning af
Nilssons Skand. Urindvaanere, og ved af mig meddelt Underretning om, at man i
denne Tid beskjæftigede sig i Danmark med Bestemmelsen om Stenalderens Folk
vare Lapper», skrev A.G. til Steenstrup.
Både i København og på Mortensnes mente man at kjøpmann
Nordvi kunne sitte med nøkkelen til et spørsmål som opptok arkeologer og
historikere mer enn noe annet i disse årene – nemlig spørsmålet om hvordan
Skandinavia i sin tid var blitt befolket. En hovedtese i Sven Nilssons bok, som
altså stod i biblioteket på Mortensnes, var at samer i steinalderen hadde levd
over hele Norden. Likevel ser det ut til at A.G. fortsatte å være mer
nysgjerrig på gravskikk, tro og levemåte hos varangersamene enn ren
«skattejakt» med kranier som mål. I 1855 fikk han trykt nok en avhandling,
fremdeles med gravskikken som fokus, og denne gangen fikk han selskapets
sølvmedalje for bidraget. Hans arkeologiske virksomhet var heller ikke
begrenset til Mortensnes; det var f. eks. han som oppdaget det senere så
berømte funnstedet på Kjelmøy i Varangerfjorden.
Hjemme på Mortensnes bygde A.G. Nordvi opp en anselig
samling av oldsaker, hodeskaller, egg og fugler – i praksis Nord-Norges første
museum. Da Tromsø museum ble etablert i 1870, var han visstnok påtenkt
stillingen som konservator, men takket nei. Siden angret han, for det gikk
tilbake med forretningsdriften, som følge av at hans nærmeste
samarbeidspartnere i Hamburg gikk konkurs på slutten av 1860-tallet. I 1877
måtte han selge Mortensnes og flyttet etter hvert til Kristiania, der han fikk
en underordnet stilling som inspektør ved Universitetets oldsaksamling.
I mange år holdt A.G. Nordvi seg til de forhistoriske
gravplassene ved Varangerfjorden, der det bare unntaksvis var intakte
skjeletter å finne. Da Steenstrup i 1859 spurte om han ikke også kunne grave på
samiske gravplasser fra nyere tid, altså på kirkegårdene i Varanger, var A.G.
skeptisk, og det ser ikke ut til at han har gjennomført bestillingen i noen
særlig utstrekning. I svarbrevet til København skrev han at det ville være
meget vanskelig å få tillatelse til å hente skjeletter på kirkegårdene.
Trolig var det hans stadig dårligere økonomi utover i
1870-årene som likevel førte til at han begynte å se seg om etter alternative
forsyninger. Nå var det heller ikke lenger snakk om leveranser til selvkost,
men regulært salg av hodeskaller og skjeletter. Selv skrev Nordvi at det var i
1882 han oppdaget flere samiske gravplasser fra perioden 1670-1719 på holmene
innerst i Varangerfjorden, og startet med utgravninger der. Men alt i 1876 la
en tysk forsker, Alexander v. Humboldt v. d. Horck, foran et lærd publikum i
Berlin ut om hvilke forholdsregler man måtte ta dersom man skulle grave opp
skjeletter på nyere samiske gravplasser, og om viktigheten av å arbeide i
nattens mulm og mørke etc., og han hadde vært gjest hos Nordvi på Mortensnes.
De fleste av Nordvis dokumenterte salg av menneskelige
levninger tilhører perioden etter at han måtte selge Mortensnes, dersom vi ser
bort fra det som ble sendt til Danmark. Privatmannen Joseph Barnard Davies hadde
riktig nok anskaffet åtte kranier fra indre deler av Varangerfjorden en gang
før 1867, og da den britiske Challengerekspedisjonen (1873-1876) kjøpte to
skjeletter av Nordvi, omtales han i interne dokumenter som «a dealer». Fra
slutten av 1870-årene økte aktiviteten kraftig – og samiske skjeletter fra
Varanger havnet i en hel rekke samlinger i inn- og utland. Smithsonian i
Washington, Berliner Gesellschaft für Anthropologie, Ethnologie und
Urgeschichte (fire hodeskaller og et skjelett i 1887), Royal College of
Surgeons of England (syv hodeskaller fra Mortensnes i 1878 og to skjeletter
«from an ancient tomb in East Finmark» i 1885), samt flere privatpersoner og
institusjoner i Frankrike, Tyskland, De forente stater, England og Sverige stod
på kundelisten. Det største kjøpet stod Karolinska institutionen i Stockholm
for; der sikret man seg 17 skjeletter i en «förträfflig lapsk serie»…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar