Gå til hovedinnhold

En ny skipsgrav på Øsel

Ved Salme sør på Øsel (estisk: Saaremaa) i Rigabukten graver estiske arkeologer i disse dager frem en skipsgrav fra vikingtiden.

Utgravningene ved Salme begynte i 2010, da det foruten et større antall skjeletter ble funnet bl.a. et praktsverd fra tidlig vikingtid. Da satte man også i gang med å avdekke konturene av et fartøy i sanden, men det er først nå at skipets dimensjoner er klarlagt: Det dreier seg om et langskip med en lengde på 17-17,5 m.

Lengden kvalifiserer til betegnelsen skipsgrav, og dermed den første av denne sjeldne gravformen som er funnet i Baltikum. Men de foreløpige funnopplysningene tyder på at Salmegraven er forskjellig fra de hittil kjente skipsgravene i Skandinavia og Vest-Europa. Det er nemlig funnet så mange som 29 menneskeskjeletter i tilknytning til fartøyet, og det bringer tankene i retning av den antatte massegraven i Repton, Derbyshire, og åpner muligheten for at man kan ha å gjøre med en krigersk bakgrunn for det spesielle gravritualet.

Flere av skjelettene viser tegn på vold, viser de foreløpige antropologiske analysene. Arkeologen Jüri Peets fra universitetet i Tallinn, som leder de pågående utgravningene, antar at det dreier seg om skandinaviske vikinger som led nederlag i forbindelse med et slag eller mislykket strandhogg i nærområdet.

Foruten skjelettene har man funnet bl.a. en mengde spillebrikker, flere kammer, glassperler, våpen og dyreben. Området nærmest midtskips er foreløpig ikke undersøkt. Det befinner seg enn så lenge under en moderne, asfaltert vei.

Det hører med til historien at det i 2008 ble undersøkt en båtgrav i det samme området. Denne rikt utstyrte graven ble datert til omkr. 700, og den inneholdt et rikt assortement av gjenstander. I graven ble det funnet skjelettrester fra syv forskjellige individer. Det gjør at man ikke kan utelukke en lokal bakgrunn for den spesielle gravskikken i den skipsgraven som nå er under utgravning.

Også ellers på den estiske kysten er det tidligere avdekket flere mindre båtgraver fra merovinger- og vikingtid. Ved Viltina lenger øst på Øsel foreligger opplysninger om en mulig skipsgrav til, men funnopplysningene er dessverre mangelfulle.

Øsel, sagaenes Eysýsla, befinner seg langs en av vikingtidens sentrale ferdselsruter. Innerst i Rigabukten ligger Dvinamunningen, den ene av to mulige innfallsporter for skandinaviske vikinger til Øst-Europa. Via Dvina kunne man ad ulike ruter nå Dnjepr ved Gnezdovo.

De norrøne sagaene forteller om flere trefninger mellom innbyggerne på Øsel og skandinaviske vikinger.

Mer:
www.saartehaal.ee
aerling.blogspot.com

Kommentarer

I thought you might find this link interesting...

http://www.keyoghettson.com/2010/11/proto-germanic-people_30.html

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489

I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning: Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!» Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder: Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen! Med andre ord: Tavlen er satt opp til m…