Gå til hovedinnhold

Stegeverk


Da Sigurd Grieg skulle illustrere den forhistoriske byggeskikken i Vest-Agder i sin ”Jernaldershus på Lista” (1934), valgte han blant annet et nyere tids eksempel fra England. Ingen av eksemplene hans er fra Lista, der han hadde undersøkt forhistoriske hustufter i tre sesonger i 1931-1933.

Forklaringen må være at Grieg ikke visste at en variant av det vestnorske grindverket var i bruk på Lista. Like siden Halvor Vreim laget sine kulturgeografiske oversikter over byggetradisjoner har man nemlig regnet med at Vest-Agder i all hovedsak befant seg utenfor grindverkets utbredelsesområde.

Men det er ikke tilfellet. De siste årene har vi blitt oppmerksom på en rekke bygninger i den vestre delen av fylket som er oppført i varianter av grindverket. Egentlige grindbygninger er bare påvist i et lite antall i Åseral og Sirdal, men både stedsnavn og tradisjon viser at det har vært langt flere av dem tidligere. Flertallet av de bevarte bygningene vi så langt har observert, er imidlertid utført i en variant av det vestnorske grindverket.

Det dreier seg om en stavkonstruksjon som mest minner om bukkehusene i Romsdal. I motsetning til grindverket er de langsgående åsene plassert direkte ovenpå stavene. Ofte er det doble stavlegjer. Konstruksjonen kjennes så langt fra løer og sjøbuer.

Det lokale navnet på konstruksjonen er stegeverk. I Sirdal skilles det mellom stegeløer og veggjeløer, der sistnevnte er stokkebygde. Njål Vere kjenner termen stegeverk, som han utlegger som ’reisverk’. Hans Ross oppgir samme ord og betydning fra Lister. Trolig er det en sammenheng med norr. stik, i betydningen nedrammel pæl.

Slik det nå ser ut, finnes de fleste bevarte stegeverksbygningene i Farsund kommune. To av de mest intakte bygningene står på Elle, som er nabogård til Knustad, der én av de jernaldertuftene som Grieg publiserte, befinner seg.

Stegeverksbygningene finnes fremdeles øst til Lindesnes, og det er trolig dette som er den historiske østgrensen for bygningstypen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slavemarkedet i Kaffa

Sommeren 1473 reiste et usedvanlig følge gjennom det østeuropeiske steppelandet. Italieneren Angelo Squarciafico hadde påtatt seg å frakte elleve kvinnelige slaver på hesteryggen fra den genovesiske havnebyen Kaffa på Krim og hjem til deres eiere i Genova. Genoveserne var i navnet fremdeles herrer i Kaffa, og slavene var byens mest profitable eksportvare. Men den politiske situasjonen i Svartehavet var blitt usikker; de tyrkiske osmanenes nærvær innebar at det var blitt på det nærmeste umulig for genoveserne å ta seg sjøveien gjennom Bosporos og Dardanellene. Bare to år senere ble da også genoveserne kastet ut for godt fra Kaffa og sine øvrige handelskolonier i regionen.
Slavene hadde stor verdi for de to genoveserne som eide dem, og man kan saktens forstå at de ville sikre sin investering. Hva som var Angelos egne beveggrunner for å legge ut på den farlige reisen i 1473, vet vi ikke. Ingen kilder forteller heller om italieneren og hans menneskelige last noen gang kom frem til Genova…

Hvor gammel er Vardøhus festning?

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…