Jo, det kan godt hende at den første festningen i Østervågen
ble anlagt på 1200-tallet, kanskje allerede i Håkon Håkonssons regjeringstid
(1217-1263). Men det finnes ingen kilder som forteller dette, og realiteten er
at første gang det nevnes en festning i Vardø, er i 1340. Når det av og til
påstås noe annet, skyldes det noe så merkelig som en feil-lesning av en dansk
folkevise.
Vardøhus slott i Østervågen i Vardø, slik den er fremstilt av Jan Huygen van Linschoten i 1590-årene |
Den eldste kilden som nevner festningen, er et brev fra
1340. I brevet heter det at kongen, Magnus Eriksson, har overlatt til
erkebiskopen enkelte regjeringsoppgaver, bl.a. oppgraderingen av Tunsberghus og
Vargø (umbott Tunsbergs hus ok Varghæya).
Av sammenhengen forstår man at festningen ikke kan være helt ny i 1340,
ettersom den må repareres. Men hvor mye eldre enn 1340 det kan være, vet vi
ingenting om.
Det er for så vidt ingenting i veien for at den var hundre
år eller vel så det på det tidspunktet, men ingen kilder sier noe om det.
I Håkon Håkonssons tid ble det oppført flere nye borganlegg,
mens andre festninger ble forsterket og utbygd. Slik sett er det absolutt
tenkelig at han også lot oppføre en festning helt i den nordøstlige ytterkanten
av riket. Det er for eksempel vanlig å regne med at skansen i Tromsø ble
oppført i hans regjeringstid. Skansen har som festningen i Østervågen en
beliggenhet som gjør den lite egnet for en tid der krigføringen foregikk ved
hjelp av kuler og krutt, og den må dessuten – igjen på samme måte som «slottet»
i Vardø - ha blitt anlagt først og
fremst for å forsvare havnen og den nærmeste bebyggelsen.
Historikeren P.A. Munch mente at Vardøhus var blitt anlagt på
begynnelsen av 1300-tallet, og at bakgrunnen var de urolige forholdene under
Håkon Magnusson (1299-1319), Håkon Håkonssons barnebarn. Men han antydet også
at det var en viss mulighet for at festningen kunne gå tilbake til Håkon Håkonssons tid. Munchs forsiktige
påpekning har imidlertid gått inn i et par andre, senere skrifter, og jeg har
flere ganger hørt i Vardø at det finnes kildebelegg for at festningen er fra
Håkon Håkonssons tid.
Hva var så P.A. Munchs eneste belegg for å antyde en
datering til 1200-tallet? Jo, en middelaldersk folkevise, visen om «Den hellige
kong Haakon», som lar Håkon overdra til sønnen Magnus «Bergen og Varhus». På
Munchs tid antok man at det siste var en henvisning til Vardøhus. Den
tolkningen går tilbake til den første utgiveren av visen, Anders Vedel, men han
leste feil. I en senere utgave av Danmarks gamle Folkeviser (b. 3, s. 308) er
feilen rettet opp, og der står det «Bergen og vaare hus», altså Bergen og våre festninger.
Visen om «Den hellige kong Haakon» blander videre sammen
Håkon Håkonsson og Håkon Magnusson, og er antagelig relativt ung. Noen kilde
til Vardøhus festnings historie er den uansett ikke.
Etter 1340 må vi helt frem til 1490 før det igjen omtales en
festning i Vardø, og fra da av nevnes den jevnlig i kildene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar