02 mars 2014

Huseby i Lundslektens tid

Huseby i dag
Huseby på Lista har en lang og spennende historie som kongsgård, fogdegård og sete for lensherrer. Men i en hundreårsperiode fra 1745 var det slekten Lund som mer enn noen andre satte sitt preg på Huseby. I det nevnte året kjøpte brødrene Gabriel og Eilert Lund i Farsund sin første part i gården, og 30 år senere hadde det fremgangsrike handelshuset skaffet seg eiendomsrett til hele gården, som hadde en skyld på 6 huder. Mindre er kjent om hvordan Huseby så ut i Lundenes tid, men tilgjengelige kilder gjemmer en stor del av svaret. I det følgende skal jeg trekke opp noen hovedlinjer.

En greit sted å begynne er Peter Holmesland, som i sin fantasieggende artikkel om Huseby, Vest-Agders kongsgård fra 1933 gav en inngående beskrivelse av kongsgården i middelalderen, slik han oppfattet det. Han skrev at Huseby var «den eneste gård på Vest-Agder som i sitt anlegg og bygningenes anbringelse har bevart oldtidens preg … Det var et avlangt, firkantet stenlagt gårdsrum, innen hvilket var anlagt matbu, brønn, park (dam for vanning av husdyr) og reidsten. Langs gårdsplassens sider lå bygningene, på den mot syd eller nærmest syd vendende side hovedbygningen, på den motsatte side uthusbygningene.»

Utsnitt av kart fra omkr. 1870
Enkelte av disse elementene kjenner man igjen. Brønnen vet vi lå der, men den raste sammen i 1870-årene en gang. Etter sigende var den 25 meter dyp og steinsatt, slik den bevarte brønnen på nabogården Lunde er. Dammen er også godt kjent; den lå øst i tunet, ved dagens uthusbygninger, og var fremdeles i bruk på 1950-tallet. Det steinlagte tunet er nok også et faktum – ved den nåværende porten kan en se rester av satte kuppelstein den dag i dag. Reisteinen, «Dronning Åsas ridestein», har fremdeles sin plass i tunet, men der har den ikke alltid stått. Steinen ble funnet under restaureringsarbeid i tunet og satt opp der.

Det innelukkede tunet
Det er grunn til å legge større vekt på en serie branntakster fra 1840- og 1850-årene, der takstmennene finner det verdt å bemerke det som også var Holmeslands poeng, nemlig – som det heter i 1846 – «at samtlige på denne gård værende husbygninger dannet et indbygget rum med 4 udganger, hvilket rum efter opmaaling af de yderste vegge befandtes at være 132 alen lang og 62 alen bredt.». Her er det jo nettopp det avlange, innelukkede gårdsrommet som beskrives. De ytre målene tilsvarer en lengde på 82 meter og en bredde på 38 meter. Denne ytre avgrensningen går igjen i flere takster, og i 1854 får vi dessuten vite at gårdsplassens indre mål er 111 ganger 33 alen, altså 69x20 meter.

Stabburet
Noen nærmere beskrivelse av utgangene – som det sies å være tre av i 1854 – får vi først i 1856. Da er det fem porter eller åpninger i tunet: en på 3 alen mot sørvest, en på 10 alen i sør, en på 12 alen i sørøst, en på 5 alen i øst og en på 6,5 alen i nord. Det er ikke så vanskelig å kjenne igjen dagens hovedport som den nordlige utgangen, selv om den er en del bredere i dag, eller åpningen mellom dagens hovedbygning og forpakterboligen som den sørvestlige og den like øst for stabburet som den sørlige. De to øvrige er det verre med, så her har det åpenbart skjedd endringer i løpet av de siste 150 år.

Merk at retningsangivelsene ikke er helt i tråd med hvordan man i dag ville oppgi dem. Det ser ut til at en har tatt utgangspunkt i Kongeveien og brukt denne nærmest som en øst-vest-linje.

Gårdsplassens dimensjoner er også annerledes enn det nåværende tunets. Dagens tun er like bredt som det var i 1846, men det er 15 meter kortere! I klartekst innebærer det at tunet på Lundenes tid var mer langstrakt, og at uthusveggene i nordøst lå helt inntil det steingjerdet som her avgrenser tunet.

Hva da med bygningene i tunet? Jo, det er mulig å finne ut av det også. Da Gabriel og Eilert Lund døde – i henholdsvis 1765 og 1783 – ble gården delt i fire like store deler. Gabriel Lunds sønner, Jochum Brinch Lund (d. 1807) og Jonas Gabrielsen Lund (d. 1811), og Eilert Lunds sønner, Jonas Eilertsen Lund (d. 1833) og Søren Bruun Lund (d. 1828), ble sittende med hver sin part. Når vi kommer frem til 1827, har sønnene Gabriel og Ebbe overtatt Jochumparten, mens Jonas Jensen Lund har arvet sin farbror, Jonas Gabrielsen Lund, og Gabriel Christian Lund sitter med Søren Eilertsens part. Disse fire eierne hadde hvert sitt hus i Husebytunet.

Jonas Eilertsen Lunds hus
Jonas E. Lunds hus, den nåværende hovedbygningen
Nevnte år begynner en ny familie å få innpass på Huseby. Samtidig står Lundenes dynasti for fall. Kjøpmannen Peter Otto utkonkurrerte deler av Lundenes virksomhet, og det var han som først og fremst sikret seg slektens
eiendommer etter konkursen. Hva Huseby angår, kjøpte Otto sin første part i 1827. Selger var kaptein Gabriel Christian Lund, og med de 1,5 hudene (det senere lnr. 178a) fulgte både hus og en del gårdsredskaper, bl. a. en plog, en harv og to «møgslæder». Dette huset, som Otto selv flyttet inn i, er identisk med dagens hovedbygning på Huseby. I 1856 heter det om huset at det er tømret i én etasje på en to fot høy grunnmur. Huset er 68 fot langt og 19,5 fot bredt, altså ca. 20x6 meter. 12 år senere opplyses det at huset har syv gipsede, malte og betrukne rom, samt ett innredet og to uinnredete rom ovenpå, samt en trappegang. Andre kilder nevner at huset har elleve hele og åtte halve fag vinduer og fjorten dører. Av ovner nevnes blant annet en bilegger. I kjøkkenet var det bakerovn og skorstein (grue). På baksiden, nær det søndre hjørnet, var det et bislag i bindingsverk, seks fot langt.

I 1856 er det dessuten nevnt en hestestall av bindingsverk på 34x16 fot, et murt fjøs på 28x16 fot med høyloft i bindingsverk over, samt en «høe- og kornlade» i bindingsverk på 33x19,5 fot. Uthusbygningene lå dels langs Kongeveien øst for porten, og dels vinkelrett på disse i den nordøstre ende av gårdsplassen.

Da torridølene Kristian Stray og Tarald Ugland kjøpte ut Otto i 1871, fikk Stray dette setehuset.

Jochum Brinch Lunds hus
Ottos neste ervervelse kom i 1841, da han sikret seg Jochumparten (lnr. 177a) på auksjon. Igjen fulgte det hus med, og Jochums gamle setehus lå vinkelrett på dagens hovedbygning og sammenbygd med dette i nordøst, det vil si parallelt med Kongeveien. Fra en branntakst i 1854 vet vi at huset var 69x17,5 fot, det vil si ca. 20x5 meter stort. Det stod på en 1,5 fot høy grunnmur og var 10 fot høyt på muren. Av uthus, som også her ligger vegg i vegg med naboenes uthusbygninger i de to nevnte uthusrekkene langs Kongeveien og vinkelrett på denne i den nordøstre enden av tunet, er samme år nevnt et vedskjul på 11,5x18,5 fot og en høy- og kornlåve i bindingsverk på 164x25 fot («sammenføiet væg i væg i vestre ende med naboens brændeskuur og i østre ende med naboens hølade»).

Setehuset skiftet eier i 1855. Da makeskiftet nemlig Otto det med Jonas Jensen Lund i Eikvåg, som overtok dette huset mot at Otto fikk hans setehus på Huseby. Sistnevnte bygning hadde tidligere blant annet huset Jonas Jensens sønn, Jonas Jonassen Lund (d. 1843). Som erstatning for hagen som hørte til hans tidligere våningshus, skulle Jonas Jensen Lund få den hagen som lå vest for det gamle Jochumhuset. Denne hagen finnes fremdeles – det er den som ligger mellom den nåværende hovedbygningen og Kongeveien, og som er avgrenset fra den øvrige hagen på Huseby med et plankegjerde.

Da Karl Nilsen Botne kjøpte den siste gjenværende Lundparten (lnr. 180) av Jonas Jensens arvinger i 1875, rev han Jochumhuset og bygde seg nytt tun nede i bakken.

Huset som Jonas Jensen Lund opprinnelig eide, skal jeg straks komme tilbake til.

Søren Bruun Lunds hus
I 1842 kjøpte Otto den parten som Søren Bruun Lund hadde eid (lnr. 179a), igjen med påstående hus. Setehuset lå der dagens forpakterbolig ligger. Vi har flere beskrivelser av huset. Det var på 50x39 fot, det vil si 15x11 meter, og det stod på en to fot høy grunnmur. Bygningen var tømret, og under en del av den fantes en 24 fot lang og 5 fot dyp kjeller. I likhet med samtlige andre bygninger i Husebytunet var Sørens B. Lunds hus og uthus tegltekt. Huset hadde to piper og en kvist på den delen av taket som vendte inn mot tunet. Det hadde åtte innredete og fire uinnredete rom nede, samt en trappegang og syv innredete rom oppe. I huset var det så mange som 9 jernkakkelovner, og branntakstene viser at bygningen hadde 15 hele og 6 halve vinduer.

I «østre Ende» (med andre ord i nordøst) var huset «sammenføiet Væg i Væg med Nabohuset». Og nabohuset, det var det nevnte Jonas Jensen Lunds hus. Sistnevnte lå med andre ord der stabburet i dag befinner seg.

Tarald Ugland overtok Søren Bruun Lunds gamle hus i 1871. Da Uglands bruk ble delt en del år senere, ble huset revet og tømmeret fordelt mellom eierne. Det skjedde i 1891 eller noe senere.

Om det store og staselige huset til Søren B. Lund går det fremdeles gjetord på Huseby. Det skal ha gått tapt mange gamle papirer da huset ble revet.

Til denne parten hørte det flere uthusbygninger. I 1854 er nevnt en «kornlade» på 26x19,5 fot i bindingsverk og en «hølade» på 25x22 fot, likeledes i bindingsverk.

Jonas Gabrielsen Lunds hus
Jonas Gabrielsen Lunds del av Huseby, det senere lnr. 180a, kom aldri Peter Otto i hende, men våningshuset makeskiftet han som nevnt til seg i 1855. Da heter det om huset at det er tømret i én etasje og har kjeller under den store stuen. Noen nærmere mål er ikke opplyst. Huset var altså sammenbygd med Søren Bruun Lunds hus, og lå nordøst for dette. Hagen som hørte til, lå rett øst for det nåværende stabburet.

Det ser ut til at Otto makeskiftet til seg dette huset for å rive det. Han inngikk samtidig kontrakt med Jonas Jensen Lund om å forpakte sistnevntes bruk i en periode på ti år. Otto drev jo amtets landbruksskole på Huseby i disse årene. Setehuset hører vi i hvert fall ikke mer om siden, og da Stray og Ugland overtok Ottos eiendom i 1871, står stolpehuset (stabburet) på den plassen der Jonas Gabrielsen Lunds hus hadde stått. Både stolpehuset og selve hustomten blir delt mellom de to nye eierne tre år senere. Om vi bare skal bedømme ut fra størrelsen på tomten, kan huset ha vært sammenlignbart med nabohuset.

Det hørte selvsagt også flere uthusbygninger til denne gårdparten. De har ligget vegg i vegg med naboens uthus, ut mot Kongeveien eller vinkelrett på denne.

Hva er igjen av Lundenes Huseby?
Tre av de fire våningshusene som fantes på gården på begynnelsen av 1800-tallet, ble altså revet frem til 1891. Stabburet som nå står i tunet, må være fra jordbruksskolens tid. Alle uthusene på gården ble sterkt skadet i en orkan i 1869, og de nåværende uthusbygningene er fra relativt moderne tid. De nye uthusbygningene ligger nærmere hovedbygningen enn de gamle, slik at det tette tunpreget er blitt opprettholdt selv om det er langt færre bygninger i tunet nå enn i Lundenes tid.

Jonas E. Lunds hus før ombygging
Holder vi oss til bygningsmassen, er det med andre ord bare den nåværende hovedbygningen som er fra Lundfamiliens tid på Huseby. Dette huset tilhørte som nevnt Jonas Eilertsen Lund. Om det er bygd i hans tid eller er eldre, vet vi ikke sikkert. De opprinnelige Lundene på Huseby, brødrene Eilert og Gabriel, ser ikke ut til å ha bodd fast på gården på noe tidspunkt. Anna Brinch, Gabriels enke, gjorde imidlertid det, men bare i noen år før hun flyttet tilbake til Farsund. Etter folketellingen i 1801 var det fire brukere på Huseby, alle i hvert sitt hus med sine familier, men ingen av dem het Lund. Aanon Staalesen, Knud Torgussen, Tollak Larsen og Tosten Torgiersen forpaktet nok hver sin part på Lundenes vegne. Det er ikke helt utenkelig at forpakterne har bodd i de fire husene som vi her har sett nærmere på, men det er ikke videre trolig. Sannsynligheten taler for at Lundenes fire romslige setehus skrev seg fra den tiden da slekten drev moderne jordbruk på Huseby, og brukte gården aktivt som sin lystgård.

I årene rundt 1814 stod Lundene på høyden av sin makt, og Ebbe og Gabriel Jochumsønner levde som fyrster i Farsund og holdt storslåtte fester på Husan:

«Selskaperne blev alltid staseligere hos den ene end det havde været hos den anden. Fruerne søgte at overgaa hverandre. De dækkede op med al den Overflødighet af Mad, der hørte til for riktigt at hædre Gjesterne og gjøre Huset Ære. De stegte de fedeste Gjæs og Gjødkalve på Spid og bagte de lækreste Tærter og taarnhøie Kransekager, og Bordene skinnede af det fineste og hvideste Dækketøi, Porcelæn og Opsatser af Sølv og Krystal, fyldte med kunstfærdig forarbeidede Blomster,» heter det et sted. «Første Juledag fandt den store Kjøretur Sted, som det var hævdet Skik at gjøre til Huseby paa denne dag,» forteller Fredrik Otto i sin bok, Gamle skilderier: «Det var et Optog, som samlede Tilskuere, naar det drog op gjennem Gaden. Var der faldt Sne, var det Kanetur med Dombjelder og høie sorte og hvide Toppe som Hovedprydelser paa Hestene og Herrer og Damer indpakkede som til en Grønlandsreise. Forrest kom Consul Ebbe med Storsvarten, som han selv kjørte, og efter ham Consul Gabriel og mon frére Søren og mon frére Jonas og saa ma soeur Elen og ma soeur Dina og alle de andre ma soeurer, hver med sin Styrekusk bag paa Meierne».

Den nåværende hovedbygningen på Huseby er et praktfullt minne om slekten og tidsperioden. Men huset har ikke alltid sett ut som nå. Rent bortsett fra at «sidefløyen», Jochum Lunds hus, for lengst er revet, har den gjenværende hovedbygningen gjennomgått flere utvendige endringer. Da Gunstein Stray overtok etter faren i 1908, bygde han om huset slik at det eksteriørmessig fikk preg av sveitserstilen. På slutten av 1920-tallet fikk huset sitt nåværende utseende gjennom en omfattende restaurering. Det var arkitekt Gabriel Tallaksen som tegnet det nye eksteriøret for Andreas Stray, visstnok med Macody Lund som en ivrig pådriver.

Ingen kommentarer: