Ingvald Undsets Roma

”Den staar endnu saa levende for min erindring den septemberaften, da jeg første gang kom til Rom, med jernbanen fra Florens.” Året var 1881, og den unge arkeologen Ingvald Undset var ute på en av sine mange reiser rundt i Europa. I Italia kom han til å tilbringe to vintere. Han så for seg hvordan enkelte der hjemme ville spørre seg hva en nordisk arkeolog hadde å gjøre i det klassiske Roma. Men Undset hadde svaret på rede hånd: ”Alt, hvad vi af kultur har havt paa nordligere omraader, er jo stedse udgaaet fra og gaar tilbage til det sydligere og tidligere.”

Ingvald Undset er i dag mer kjent som sin datter Sigrids far enn som vitenskapsmann. Men han var i sin samtid en i europeisk sammenheng anerkjent arkeolog. Han var den av de norske arkeologene som bidro mest til å bygge opp det finmaskede nettet av funn og funnkombinasjoner som spilte en så viktig rolle i vitenskapeliggjøringen av arkeologifaget i siste halvdel av 1800-årene. I en tid da absolutte dateringer bare kunne fremskaffes gjennom indirekte tilbakeslutninger til samfunn med skriftkultur, var dette nitidige arbeidet av meget stor betydning.

Da han doktorerte i 1881, før han satte kursen mot Italia, var han bare 28 år gammel, men hadde alt en stor vitenskapelig produksjon bak seg. Han beskjeftiget seg med de fleste arkeologiske perioder, fra bronsealder til middelalder; han registrerte og undersøkte fornminner for museene i Trondhjem og Kristiania, og var for en kapasitet å regne innenfor runologi. Doktoravhandlingen om ”Jernalderens begyndelse i Nord-Europa” ble umiddelbart en klassiker. Den var et resultat av omfattende reisevirksomhet og studier ved utenlandske museer og oldsaksamlinger. En annen frukt av dette arbeidet var den vesle boken med den selvforklarende tittelen ”Norske oldsager i fremmede museer”.

Den populærvitenskapelige boken ”Fra Akershus til Akropolis” gjorde Undset kjent for et større publikum i Norge. Det er en spennende skildring av byer og steder han hadde besøkt i årene 1876-1887. Han hadde opprinnelig planlagt å gi ut en egen bok om reisene i Nord-Europa, men et langvarig sykeleie satte en stopper for denne planen. I stedet ble deler av dette stoffet innlemmet i ”Fra Akershus til Akropolis”, som da den utkom i 1892 var blitt en murstein på godt over 800 sider. En forkortet utgave kom i 1925, uten stoffet fra Nord-Europa. Boken var i sin tid en bestselger. Med sin store bredde – her finnes beskrivelser fra Aten, Peloponnes, Olympia, Firenze, Napoli, Ravenna, Bologna, Ungarn, Polen, Østerrike, Tyskland, Frankrike, England, Belgia, Nederland og Danmark – er den riktig en kulturhistorisk odyssé gjennom 1870- og 80-årenes Europa!

Det var først og fremst den arkeologiske villanovakulturen Ingvald Undset ville studere i Italia. Men han lot seg fascinere og overvelde av Romas ruinlandskap og historiske spor. Han skrev: ”Hvor sætter dog ikke et sadant forhold tanke og fantasi i bevægelse, hvilke perspektiver aabner der sig ei for ens historiske syn! Overhodet, Rom er jo som ingen anden by baade udsigternes og de verdenshistoriske perspektivers stad: … du kan se verdenshistoriens epoker afleirede som geologiske formationer; har du saa historisk kundskab og sans og nogen fantasi, saa vil din aand ei være ledig, du vil høre stenene tale, og din sans vil opfatte perspektiver, ei blot du over det herlige landskab, men ogsaa nedad gjennem kulturgruset, tilbage gjennem menneskeslegtens udviklingshistorie, af hvilken sa store afsnit nøie er knyttede til disse steder!”

Betraktninger om turismen gjorde han seg også: ”Man bliver ikke saa snart ferdig med bare at overse og opsøge alt, hvad der her er af berømte seværdigheder. Rigtignok er der jo mange maader at se paa, kun yderst faa kan have en saa overlegen evne til tilegnelse som en yngre dansk handelsmand, som vi en dag traf ude paa via Appia: han havde, fortalte han, været i Rom kun 5 dage, men havde dog vundet at se ”alt”, det vigtigste endog to gange”. Undset følger for så vidt de røde reisebøkenes anvisninger, men besøker også monumenter som på denne tiden var mindre kjent av turistene. Augustus’ mausoleum, fordi det lå like bak det palazzoet der den skandinaviske forening hadde tilhold. På det tidspunktet var mausoleet gjort om til teater og sirkus. ”Sic transit etc!” bemerker vår arkeolog tørt.

Undset var bosatt på Kapitol, først i et pensjonat på selve den tarpeiske klippe, og deretter i det tyske arkeologiske institutt. Han gikk faktisk med planer om å stifte et norsk arkeologisk institutt i byen. I den forbindelse filosoferer han over de ”barbarene” som har vendt tilbake til Roma som kulturbærere, og som i form av det tyske arkeologiske institutt lærer romerne arkeologifaget, og gjør dem ”bekjendt med alt, hvad videnskaben nord for Alperne har indvundet for studiet af deres egen oldtid og været en betydelig medvirkende spore ved det storartede opsving, som alle videnskaber og ei mindst den klassiske oldtidsvidenskab har taget i det unge, gjenfødte Italien.”

Men det er slett ikke bare ruiner og landskap i ”Fra Akershus til Akropolis”. Scenene fra dagligliv og fest blant romere og skandinaviske tilreisende fyller vel så mange sider. Undset skildrer livaktig den nordiske koloniens samliv på utflukter til ruiner, museer og utsiktspunkter, han skriver om livet på kaféer og osterier, om julefeiringen og om karnevalet. Under sistnevnte plages han for ”bander” som setter ham ”de afskyeligste” blikktrompeter i ørene. Han kjenner blodet komme i kok, men husker så at han ”befandt seg i selve urbs og ei turde blive hidsig og vise mangel paa urbanitet.”

Ingvald Undset døde i 1893, 40 år gammel.