23 mai 2006

En vikingtidsgravplass på Senum i Setesdal

Setesdal, de innerste bygdene vest i Aust-Agder, har en rik og på flere vis særpreget vikingtid. Rik, fordi den blotte mengden av funn skiller dalen fra Aust-Agder som helhet, og fordi flere av funnene består av uvanlige oldsakstyper eller spesielle saker som importert gods eller skålvekter. Særpreget, blant annet fordi kronologien i gravfunnene i Setesdal er vesensforskjellig fra den i kystdistriktene i fylket, men også fordi vi her har representert gravformer som er sjeldne i Agder for øvrig. Et eksempel på det siste er en vikingtidsgravplass som i 1970 ble delvis undersøkt på Senum i Evje og Hornnes kommune.

Trekk ved vikingtiden i dalen
Aust-Agder utgjør sammen med enkelte andre deler av Sør-øst-Norge et unntak fra det generelle bildet av en økning i antallet gravfunn fra eldre jernalder til vikingtid. Det er kjent klart færre funn fra vikingtid enn fra romertid/folkevandringstid i fylket som helhet. Men disse forholdstallene tilslører et tydelig skille i gravskikken mellom kysten og innlandet. I Setesdal har vi nemlig å gjøre med en funnøkning i vikingtid. Bygland er, ved siden av Fjære i Grimstad, det området som har flest vikingtidsfunn i Aust-Agder.

Jan Henning Larsen har nylig foreslått at det er utmarksressursene, konkretisert i jernvinna, som forklarer det funnmessige tyngdepunktet i Setesdal.

Mens den hedenske gravskikken langt på vei synes å være et avsluttet kapittel etter ca. 950 i kystdistriktene i fylket, er bildet i Setesdal et ganske annet. Herfra kjennes 15 graver fra 1000-årene, deriblant to, tre funn som med stor sannsynlighet kan dateres til århundrets siste halvdel.

Gravplassen på Senum
Senum ligger ved Byglandsfjorden, lengst nordøst i Hornnes i nåværende Evje og Hornnes kommune. Kontakten med bygdene på den andre siden av Byglandsfjorden har alltid vært stor. Senumsfolk har for eksempel like gjerne søkt til Årdal kirke i nåværende Bygland kommune som til Hornnes kirke. Det er da også i lys av det rike vikingtidsmiljøet på østsiden av Byglandsfjorden at vikingtidsfunnene fra Senum helst skal sees.

Gravplassen ligger på et nes ved Byglandsfjorden, en 150 m øst for tunet på gården. Det hadde kommet inn funn herfra til Universitetets oldsaksamling ved to anledninger da det i 1970 ble anledning til å foreta en mindre utgravning på stedet.

To flatmarksgraver ble det året undersøkt under ledelse av Trond Løken. En sannsynlig tredje grav ble påvist, men ikke undersøkt. Begge graver viste seg å være fra vikingtid, og begge inneholdt et temmelig rikt gravutstyr.

Det var to mannsgraver som ble undersøkt. Den eldste av dem, Grav I, tilhører antagelig slutten av 800-årene. Gjenstandene som hadde kommet til museet før utgravningen fant sted, er det rimelig å knyttet til denne graven. Graven har dermed inneholdt følgende gjenstander:

Et enegget sverd (type M), en øks (type G), en skjoldbule (R562), 5 pilspisser (3 som R539, 1 som R535), 3 kniver, en sigd, en ljå (?), et ildstål (R426), 2 bryner, en liten spiss av tre, et bronsekjede (Smykker, fig. 204), en jernskoning (?), 3 spiker og noen jernstykker (C22326, 32624, 33159).

Grav II ser ut til å være anlagt i første halvdel av 900-årene. Den inneholdt følgende gjenstander:

En spydspiss (type K), 2 økser (type H), et bissel (R571), et skjeformet bor (R418), 2 kniver, et ildstål, en jernring med fastrustede tekstilrester, et par nagler, en spiker, en liten jernstang og noen stykker jern (C33160).

Tre kammergraver
Kremasjonsgravskikken dominerer i Setesdal i vikingtid. Men gravene på Senum var utvilsomt jordfestegraver. Under utgravningen fremstod de som store, rektangulære nedgravninger i undergrunnen. Grav I var 1x2,1 m, Grav II 1,2x2 m. I løpet av utgravningen viste det seg at sidekantene i nedgravningene var helt loddrette, og det var ingen tvil om at nedgravningene hadde vært foret innvendig med vegger av tre.

Det siste forholdet ble underbygget også av et annet fenomen: I grav II fantes nemlig stolpehull i alle fire hjørner – i den tidligere forstyrrede grav I i to av hjørnene. Utgraveren foreslo at de nokså kraftige stolpene hadde båret et tak, og at de var rester av dødehus over gravene. Han kjente den gangen ikke paralleller til stolpehullene.

Siden 1970 har det imidlertid blitt avdekket mange lignende anlegg, langt de fleste i Danmark og Nord-Tyskland, men også et lite antall her hjemme. Det dreier seg om en type gravbygninger som går under betegnelsen kammergraver. Hjørnestolpene har holdt på plass en kledning av liggende planker.

Også den tredje – påviste, men ikke undersøkte – graven ser ut til å ha vært av denne typen. Feltet er ikke totalundersøkt, og det er uvisst om det skjuler seg flere kammergraver eller graver av ndre typer på stedet.

På ca. 20 ulike lokaliteter i Danmark og Nord-Tyskland er det hittil påvist et sekstitalls kammergraver. Der finnes de gjerne i mindre grupper som den på Senum. På Birka i Mälaren i Sverige er det avdekket over hundre kammergraver, men gravtypen er uvanlig i Sverige for øvrig. Hittil er det i Norge kjent bortimot tredve kammergraver fra vikingtid. De tre (?) gravene på Senum er så langt de eneste på den lange strekningen mellom Larvik i øst og Stavanger i vest.

Av de danske kammergravene som kan dateres nærmere enn til vikingtid, er samtlige fra 900-årene. Hovedmengden av Birkagravene tilhører også det 10. århundre, men her opptrer kammergravene alt i 800-årene. Det er også tilfellet hva de norske kammergravene angår, slik eksemplene fra Senum også viser.

Kammergravene representerer en aristokratisk gravskikk i vikingtiden. I så måte utfyller gravene på Senum det bildet vi har av vikingtidsgravskikken i Setesdal.

Ingen kommentarer: