Hvor mange gårder med navn på –land finnes i Lyngdal? Den som gidder å sjekke matrikkelen, vil komme frem til 93 stykker. Men i skog og utmark gjemmer det seg et betydelig antall andre ”land” i kommunen. Som overskriften antyder, dreier det seg om (minst) 24 stykker. Langt de fleste av disse, kan hende alle sammen, har en gang vært egne gårder. Denne artikkelen handler om disse ukjente ”landene”.
Slike som ender på –land, er blant de aller vanligste typer av gårdsnavn på Sør- og Sørvestlandet. En opptelling etter O. Ryghs Norske Gaardnavne (NG) viser at ca. 80 prosent av de rundt regnet 2000 gårdsnavnene på –land i Norge finnes i området Telemark – Hordaland. Flest gårder med navn på –land finnes i Vest-Agder – hele 510, ifølge NG. Rogaland har etter samme kilde 434 stykker, mens Hordaland har 306. Aust-Agder har ”bare” 185, Telemark 135. Kjerneområdet for –land-gårdene befinner seg i den vestlige delen av Vest-Agder og i Rogaland. Bare i Lyngdal kommune har vi altså 93 –land-gårder.
-land-navnene ser ut til å ha vært teignavn opprinnelig. Det har de felles med –vin-navnene, som er sjeldne i ”land”-området, men nokså vanlige østenfor og nordenfor dette området.
Tidligere mente man at –land-navnene på Sør- og Sørvestlandet var nært knyttet til en bosetningsutvidelse som man antok fant sted i folkevandringstid. Ikke minst bidro de mange gravfunnene fra folkevandringstid på –land-gårder i deler av Vest-Agder og Rogaland til denne oppfatningen. Dette forholdet skyldes imidlertid gravskikken – nettopp i folkevandringstid har det tydeligvis vært viktig for mange mennesker å få haug eller røys kastet opp over graven. Kanskje har det med et endret syn på arv og eiendomsrett å gjøre. For i dag vet vi at de områdene som tidligere generasjoner av arkeologer mente ble bosatt for første gang omkring 400 e. Kr., på det tidspunktet hadde vært utnyttet av mennesker i mange århundrer. Det er for eksempel tilfelle med ødegården Sosteli i Åseral.
Derimot ser det ut til at det skjer store endringer i det eksisterende bosetningsmønsteret i yngre romertid, rundt år 200 e. Kr. Da oppstår gårdsanlegg av det vi kan kalle Sostelitypen, der husene har utvendige vernemurer av stein, og der gårdens innmark er innhegnet av steingjerder med en buvei som leder fra tunet til utmarka (restene av et slikt gårdsanlegg finnes på Birkeland i Kvås). Disse gårdsanleggene er karakteristiske for Sørvestlandet, de er nokså lette å oppdage, og når man begynte å undersøke dem arkeologisk i mellomkrigstiden, gav de ofte dateringer til nettopp yngre romertid og folkevandringstid. Men dersom man hadde undersøkt arealene mellom bygningene, og ikke bare inne i dem, ville man antagelig ha støtt på spor etter både eldre og yngre bosetningsfaser.
Det er likevel trolig at mange –land-navn, men ikke alle, betegner gårder fra omstruktureringen omkring 200 e. Kr. Imidlertid har det funnet sted lignende, storskala omstruktureringer flere ganger siden yngre romertid. Én slik foregikk ca. 600 e. Kr., en annen i senmiddelalderen. I forbindelse med slike omstruktureringer kan noen bebyggelser ha skiftet navn, mens navnene på nedlagte gårder kan ha blitt glemt for alltid. Noen av –land-navnene er sammensatt med personnavn eller substantiver som gjør det meget sannsynlig at de må være fra middelalderen. Hindersland i Lyngdal skal inneholde det tyske, kristne mannsnavnet Henrik, og gårdsnavnet kan i så tilfelle neppe være eldre enn fra tidlig middelalder.
Sammenhengen mellom –land-navnene og bebyggelse er klar, men likevel finnes et antall slike navn på steder der ingen lenger kan minnes at noen har bodd. Forklaringen er enkel: Disse navnene viser ofte vei til forlengst nedlagte gårder. I Rogaland har navneforskeren Inge Særheim kunnet føye 150-160 slike ”tapte” –land-gårder til NGs 434. I Lyngdal har vi altså tilsammen 24 –land-navn som ikke betegner gårder som er kjent fra skriftlige kilder, men som med svært stor sannsynlighet viser til nedlagte gårder.
Det finnes selvsagt langt flere enn 24 stedsnavn på –land i kommunen, selv når vi ikke regner med de kjente gårdene. Noen av –land-navnene er oppkallingsnavn eller nylaginger fra moderne tid. Elveland under Birkeland i Kvås er vel et eksempel på det siste, mens vi i Grønland under Bjørnestad i Lyngdal (et annet bruk på gården heter Svalbard!), Moland under Lyngdal prestegård og Håland under Berge øvre sannsynligvis har å gjøre med oppkallinger.Ofte kan det være vanskelig å skille slike ”uekte” –land-navn fra de ekte. Terjesenegra under Kvåvik forstår vi umiddelbart at må ha sammenheng med slektsnavnet Terjesen; kan hende het han Terjesen, han som ryddet nettopp denne åkeren. Men hva med navn som Høylandsegrå på Hestad og Kvellandsågeren på Udland? De kan være paralleller til Terjesenegra, men kan også vise til nedlagte gårder ved navn Høyland og Kvelland. I noen tilfeller vil det være muntlig tradisjon på gårdene om hva disse navnene skylder sin opprinnelse.
De tre –land-navnene jeg har funnet i Austad, er alle litt vriene sammensetninger. Men de ser ut til å hinte om forsvunne bebyggelser. I Hundingslandsskogene finner vi Litlandsfjellet, på Nakkestad Skottlandsbakken og på Birkeland Stolandsbrokka. Det er ikke urimelig å tenke seg at navn på nedlagte gårder har overlevd f. eks. i navnene på veistubber, kanskje nettopp på veien som en gang ledet til gården. Andre, mulige eksempler har vi i Hagelandsskaret på Trældal (eller er det feil for Hægelandsskaret, etter gården noe lenger vest?) og i Åmlandsveien på Vatland på Kvinesheia.
En betydning av ordet som ikke har med gårdsbosetning å gjøre, har vi i sammensetninger som Hagelandet ved Hellevannet i Kvås og Sandlandet og Åselandet ved Homsvann i Lyngdal.
Flertallsformene av en del dialektord kan likeledes være vanskelig å skille fra ”ekte” -land-navn. Er Vollan(d) sør for Austad kirke bare flertall av substantivet voll, eller et minne om en forsvunnet Volland-gård? Dåland sør for Øygarden i Kvås virker som et tapt gårdsnavn. Men hva da med Dålan under Udland? Skriftformene har jeg hentet fra Signe Kvaaviks Namn i Lyngdal. Studier i terrenget vil kanskje kunne avklare slike tvilstilfeller.
Trolig er det slik at de ødegårdene som faktisk har bebyggelsesnavn festet til seg (ofte navn på –land), har blitt lagt øde på et relativt sent tidspunkt, kan hende i forbindelse med Svartedauen eller de endringene som fant sted i tiden etter denne. I så måte er det interessant at vi et par steder i kommunen finner spor etter regelrette ”ødegrender”. På Kvinesheia, mellom Lille Kvelland og Vidringstad, finner vi på rekke og rad Skottland, Åland, Årland og Lauland. I området Homsvannet – Mårvann på Østheia ligger Engeland, Kvideland, Vintland og Lindland.
Det er nok ikke tilfeldig at det særlig er i nokså marginale strøk at vi finner mange –land-navn. I slike områder har bosetningene vært spesielt utsatt, ikke bare med hensyn til epidemier og krisetider, men også når det gjelder de store jordeiernes økonomiske disposisjoner. Mange av de bortkomne –land-gårdene i heiene i Lyngdal har trolig vært nærmest for satelitter å regne under de større og bedre gårdene nede i dalen. Til tider kunne jordeierne se seg bedre tjent med ikke å ha leilendinger på slike gårder, men heller bruke dem direkte, som beitemark eller utjorder, under hovedgården. I mange tilfeller må det være slike disposisjoner som ligger ødeleggingen av mange perifere gårder i senmiddelalderen. Svartedauen var selvsagt en viktig årsak til at ”hovedgårdsøkonomien” ble lagt om, men det er feil å tro at alle ødegårder ble forlatt fordi de som bodde på dem, døde. I ett tilfelle, fra Lund i Dalane, vet vi at jordeieren – den lokale presten – regelrett jagde leilendingene fra gården Eigeland. Det skjedde i 1467.
Bildet av de tapte –land-gårdene som perifere i geografisk forstand, er heller ikke helt entydig. Like nord for respektive sør for storgården Bringsjord finner vi navnene Eigelandsdalen og Katland. Katland ligger på Bringsjordneset. Navnet Eigelandsdalen er en avledning av Eigeland, som nevnes som ødegård under Bringsjord så sent som i 1668. Navnet Kotland kan inneholdet det gammelnorske ordet ’kot’, som betyr hytte eller litet hus. Kanskje har disse bebyggelsene fungert nærmest som husmannsbruk under Bringsjord i middelalderen? Andre –land-navn finner vi i innmark, eller i den gårdsnære delen av utmarka. Haugeland ligger ikke langt fra tunet på Høyland i Kvås. På Lille Kvelland er situasjonen noe av den samme med Skottland. ”Lille” i Lille Kvelland kan tyde på at gården har vært gjennom en ødeperiode, og at den så er ryddet igjen under Kvelland. Det er ikke umulig at gården har hett Skottland tidligere.
Det får være nok med eksempler. Under enhver omstendighet ligger det en spennende forskningsoppgave og venter i Lyngdal for den som er interessert. Vandringer i terrenget på noen av –land-lokalitetene vil ganske sikkert bringe for dagen både ”fossil” dyrket mark i form av rydningsrøyser og åkerreiner, og enkelte hustufter og gravhauger. Her er i alle fall de navnene jeg har vurdert som sannsynlige minner om nedlagte –land-gårder:
Dåland sør for Øygarden
Haugeland under Høyland
Lauland vest for Vidringstad
Lyngdal
Eigeland under Bringsjord
Engeland ved Mårvann
Hetland under Skreli
Katland under Bringsjord
Kvideland under Oppsal
Lindland ved Homsvannet
Linnland øst for Josevannet
Vintland sør for Madland
Skottland under Lille Kvelland
Spikkeland under Bruseland
Steggjeland under Sådland
Steinsland nord for Ramsland
Åland sør for Vidringstad
Åmland under Vatland
Årland nord for Udland
Bjelland under Skordal
Fidjeland under Håland
Kiffueland?
Nesteland?
Litland under Hundingsland
Skottland under Nakkestad
Stoland under Birkeland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar