Det er gjerne Nestorkrøniken (Beretningen om forgangne år) som står i fokus når eldre russisk historie står på dagsordenen. Den handler om de eldste tider frem til begynnelsen av 1100-tallet. Men det finnes en rekke andre krøniker, for slike ble utarbeidet i de fleste av de større og mindre fyrstedømmene som det tidligere Kievriket bestod av i middelalderen. Én av de merkeligste er Pskovkrøniken, som blant annet tar for seg den – legendariske – utforskningen av Arktis på 800- og 900-tallet.
Pskov ligger lengst vest i det nåværende Russland, nær
grensen til Estland. I middelalderen var Pskov en de facto selvstendig
republikk og bro mellom øst og vest, og ble ikke erobret av storfyrstedømmet
Moskva før i 1510.
Krøniken er bare bevart i ett eksemplar (i Statens
historiske museum, Moskva), og dette er datert 1689. Teksten tar for seg
verdenshistorien fra Adam og fremover, og gjengir ulike legender om slavernes
tidlige historie som er hentet fra diverse skriftlige kilder. Fremstillingen
endrer så karakter, og vekten legges på Pskovs egen historie, og ikke minst på
hovedpersonen i denne krøniken, Olga. Den historiske Olga, som etter
tradisjonen var fra Pskov, regjerte i Kiev i perioden 945-960, og døde i 969.
I Nestorkrøniken fortelles det om en reise til områdene nord
for Ural i 1090-årene, mens vi må 150-200 år nærmere vår egen tid for å finne
samtidige kilder som viser at områder som i dag utgjør den nordvestligste delen
av Russland, var kjent. Men krøniken fra Pskov hevder at Kvitsjøområdet og
Kolahalvøya var blitt utforsket langt tidligere.
Den historiske Olga var gift med Igor, mens Pskovkrøniken
anfører at Olga først var gift med Rurik. Ifølge krøniken var det i deres tid
at en mor med sine tre sønner og én datter ble sendt nordover for å ta
kystlandet «ved det kalde storhavet» i besittelse på Ruriks vegne. Barnas navn
– Kur, Ukhto, Lis og Gorka – er tydeligvis hentet fra kjente stedsnavn i
nærheten av Arkhangelsk; og i krøniken fortelles det at moren gav sønnene hver
sin øy, som så fikk navn etter dem (Kurostrov, Uhktostrov og Lisestrov). Videre
beskrives hvordan sønnene reiser videre og utforsker hver sin del av landet,
inkludert Kvitsjøområdet og kysten av Kolahalvøya.
Skildringen er til dels nokså detaljert, og det gjelder
særlig den ruta som Lis’ fulgte. Ifølge krøniken seilte han langs kysten
vestover, fra Kapp Kanin og helt til den nåværende norsk-russiske grensen.
Selv om beretningen helt klart er legendarisk, tyder både
lokalkunnskapen og formuleringer som «jeg dro» og «med skipet mitt» på at
krønikeforfatteren blant annet benyttet eldre seilingsbeskrivelser da han satte
sammen teksten. Derfor er også Pskovkrønikens beskrivelse av stor verdi.
