I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger
et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er
forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i
vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har
klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt
sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning:
Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht!
Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht!
Et was so kort ene tyt,Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte!
Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!»
Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men
den lyder:
Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff
schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al
gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen!
Med andre ord: Tavlen er satt opp til minne om
Lübeckskipperen Hans Ben, som forliste med 33 mann høsten 1489, på et sted som
kalles «Berksunde». Hvilket sted kan det dreie seg om?
Hanseatenes rute fra Travemunningen til Bergen gikk
vanligvis øst om Fehmarn og gjennom Storebælt, og fulgte deretter den jyske
østkysten nordover til Skagen. Dersom det var vestlig vind, gikk man til
Marstrand; ellers krysset man Skagerrak og tok landkjenning av Lindesnes. Øst
for Neset nevnes ofte Skjernesund som en havn dit hanseatiske fartøyer ofte
søkte. Vestpå var det større avstand mellom de gode havnene, og de farlige
forlandene Lista og Jæren måtte passeres før man kom til Karmsund, der «Bergens
Led» begynte.
«Berksunde» betegner en av havnene mellom Lista og Jæren, og
gjenfinnes i lett gjenkjennelige former på kart og i seilingsbeskrivelser på
1500- og 1600-tallet. Så vel hos Waghenaer (1585) som hos Blaue (1608) er «Berchsont»
vist som en betydningsfull havn like vest for Hidra. Her førstnevnte, i sin Thresoor der zeevaert (1592):
Ved den hvite stranden ligger en havn som heter Serevoch.
Sørøst derfra ligger Eeckesont / og er en god havn / innløpet er nord for alle
skjærene. Det er best å ankre opp i den nordre enden. To mil lenger sør ligger
Berchsont / der ligger en stor øy. Sundet («dat gat») åpner seg mot seg øst
nordøst / langs den store øya / og man ankrer opp ved øya, og det kalles
Wijnfoert. En stor mil fra Wijnfoert-øya («het Eylandt van Wijnfoert») ligger
to klipper som heter Focksteene / og Wijnfoert strekker seg nord for øya og
nordøstover. Derfra og til Lista («landt te Leest») er det to mil.
Det er utvilsomt at det er
tale om Berefjord i Flekkefjord
kommune, kjent som en god havn på en ellers værhard og åpen kyst. Dette er
epitafiets «Berksunde», og det var selvsagt et kjent navn for de hanseatiske
kjøpmennene, både i Lübeck og Bergen. |
| "Berchsont" på kart fra 1632. |
Det var altså utenfor Berefjord at Hans Ben og hans mannskap
sin Bergensreise fikk en tragisk slutt for godt over 500 år siden.
Noen andre spor etter forliset enn maleriet i Marienkirche,
har vi ikke. Og selv om det er kjent flere hanseatiske vrak fra 1400-tallet i
havner og uthavner på sørlandskysten, ligger ingen av dem - såvidt vi vet - i Berefjord.
Men kanskje har vi likevel et minne om Hans Bens forlis
bevart i Berefjord? Ved innløpet til fjorden ligger Holmen, og på et berg der
er en forseggjort kompassrose risset inn i berget. Ifølge lokaltradisjonen skal
kompassrosen ha blitt laget av sjøfolk som forliste i nærheten. J.A. Wikander
har forsøksvis datert kompassrosen på Holmen til midt på 1500-tallet. Kan det
være at den er enda noen tiår eldre – og at det var overlevende fra Hans Bens
skip som risset den? Noen må jo ha overlevd forliset, ettersom epitafiet i
Marienkirche kunne opplyse hvor forliset fant sted.
