Det er den skotske vitenskapsmannen John Francis Campbell,
kjent for sine studier av keltisk språk og folklore, som nevner dette en
passant i en artikkel som egentlig omhandler «the Stature of the Lapps», og som
er trykt i Transactions of the Ethnological Society of London i 1867. Campbell
besøkte Finnmarkskysten pr. dampskip året før, og var blant annet innom Vardø.
Jeg gjengir det han anfører herfra, oversatt og in extensio:
«På Vardøya er byen anlagt på et lavt eid mellom lave øyer
som består av skifer. Eidet utgjøres av korallsand og skjell. Kirken står på
denne grunnen, og gravene er anlagt i sanden. Det er tydelig at hele kysten er utsatt
for landhevning, og ifølge mange opptegnelser har landet her hevet seg i manns
minne. Da man skulle berede grunnen for et nytt hus ved veien, fant
arbeidsfolkene et reinsdyrbein, et hvalbein og en skje av horn, ca. seks fot
under overflaten og ca. 30 fot over havet. De øverste jordmassene består av lag
med jord og fiskebein, kjøttbein og aske. Bygningene på stedet er koniske
hytter av torv og stokker, og man kaster måltidsrester og aske fra ildstedet på
gulvet. Hyttene er bare bebodd gjennom deler av året, og er derfor utsatt for
forfall. Noen få sammenraste hytter og etterlatenskaper fra noen få sultne
generasjoner vil snart utgjøre en seks fot dyp dynge, og en gate med samiske
boliger vil utgjøre den «formasjonen» som skjeen tilhører. Den var svart som
ibenholt av elde og torv, og av utseende var den som våre moderne skjeer. På
festningen finnes det en stein med en innskrift som daterer den til 1737. Jeg
nevner skjeen som et eksempel på moderne kjøkkenmøddinger…»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar