Unnardys

I et kapittel i Sverres saga (i versjonen i AM 327, 4to) hører vi om hvordan kong Magnus Erlingsson, som er på vei fra Tønsberg til Bergen i 1184, blir liggende og vente på bør med en flåte ved Unnardys - nå Hummerdus utenfor Huseby kongsgård - på Lista. Oppholdet varer en hel uke. Den islandske skalden Måne var da hos kongen, og han lagde følgende kvad som han rettet til Vår Herre:

Byr gef bratt, inn orvi,
Bjorgynjar til morgum
- þess biðjum vér þjoðum,
þungstols konungr solar.
Angrar oss, þats lengi
útnyrðingr heldr fyrðum
vindr’s til seinn at sundi
sunnrænn, í dys Unnar.

Oversatt til mer moderne språk, leser vi:

God Bør snart giv de mange
Folk, som til Bergen stunde,
Derom vi dig nu bede,
Solthronens milde Konning!
Nordvestlig Vind for længe
Os standser, mig til Sorrig;Den sydlige kan Sundet
Ved Unnar-Dys ej række.

Kong Magnus var vel tilfreds med Månes vers, og skalden ble belønnet med en skjorte.

Det er enighet om at "Unnar-Dys" er den vesle holmen Hummerdus i den åpne, ytre skjærgården utenfor Huseby på Lista i Vest-Agder, og i "sundet ved Unnar-Dys" er like sikkert den smale kilen som nesten deler Hummerdus i to. Hadde det ikke vært for skaldekvadet, kunne man neppe gjettet at navnet Hummerdus er utviklet av Unnardys. Men hva betyr egentlig navnet?

Sisteleddet er det norrøne dys, som betyr gravrøys. Unnar blir vanligvis oppfattet som et mannsnavn. Navnet opptrer i enkelte kilder, bl. a. i Solarljod, der det antagelig er benyttet allegorisk og betegner sjømann e. l. Runeinnskriften på steinen fra Lilla Harrie i Skåne (DR 323) er en minneskrift over en Unnar (eller Gunnar, ifølge en annen tolkning). Unn- er enten verbet unna (elske) eller substantivet unnr (bølge, hav, sjø). -arr har flere mulige opphav - det kan komme av *-harjaR (hærleder, kriger) eller *-warjaR (den som verger, forsvarer).

I det siterte skaldekvadet, som er i dróttkvætt, brukes formen dys Unnar. Parallellen til andre poetiske sammensetninger som unnar hestr ("bølge-hesten", dvs. skipet), unnar dagr, unnar hyrr og unnar eldr (gull) har neppe unngått tilhørernes oppmerksomhet i 1184. Unnar dys kunne jo være en passende beskrivelse av en gravrøys her ute i havgapet.

La meg så gå over til å fortelle om turen jeg hadde ut til Hummerdus for noen dager siden. Den vesle øya ligger bare en drøy kilometers vei fra Huseby kongsgård, som den også tilhører. Jeg har i flere år ønsket meg ut dit, mye på grunn av Unnardys-navnet. Kunne det virkelig være en gravrøys på øya? En viss peiling hadde jeg - en stor hesteskoformet voll av stein fremtrer tydelig på ortofoto.

Det viste seg at det ytterst på øya, på et høydedrag vest for den smale kilen som truer med å dele Hummerdus i to, ligger et helt felt med monumentale gravminner. Lengst ute ligger den hesteskoformede røysa - kraftig ombygd, men fremdeles imponerende. Den er synlig fra langt ute på sjøen fremdeles i dag. Like på innsiden av den store røysa ligger det to, tre røyser som har vært nesten like store som den, og inniblant de store finnes flere mindre røyser. Det hele er et nokså spesielt skue, og det må det ha vært også på 1100-tallet. Røysene i skjærgården er notorisk vanskelig å datere. Noen av dem er utvilsomt fra bronsealderen, og det er ingenting i veien for at én eller flere av røysene på Hummerdus kan være så gamle. Men det finnes også kystrøyser - ikke minst på Lista - som har gitt dateringer enten til eldre eller yngre jernalder.

Jeg er ikke i tvil om at Unnar dys er å finne blant gravrøysene på Hummerdus. Det er vel mest sannsynlig at det er den største og ytterste røysa som har båret dette navnet. Svært få gravminner som er omtalt i sagaer og skaldekvad, er bevart i dag. Det gjør at Hummerdus med sine røyser er særlig betydningsfull.