Finnmarkshistorie i Amsterdam

En maidag i 1652 stiller to menn opp hos en av Amsterdams mange notarer. Etter anmodning av kjøpmannen Caspar Ruts forklarer de to at de høsten før var på reise med skipper Heijn Rynts om bord i skipet «De Groninger Toren». De var på vei fra Arkhangelsk til Amsterdam da de kom ut for storm og uvær på Finnmarkskysten, men fikk berget seg i land i Omgang «op de hoek van St. Anna Baij». Noen dager senere gikk de langs strandender og fant vrakrester, blant annet en dør med byen Terschellings våpen. De to forteller at restene skrev seg fra skipet «De Witte Valck», hvis skipper var Claes Jansz de jonge fra Terschelling. Han hadde seilt sammen med dem fra Arkhangelsk, men skip og mannskap var altså gått tapt i stormen.

I en stor murbygning i sentrum av Amsterdam oppbevares hyllemeter på hyllemeter med norsk – og finnmark’sk – 1600- og 1700-tallshistorie. Amsterdams byarkiv inneholder protokollene etter metropolens notarer, de eldste helt fra slutten av 1500-tallet. Notararkivene fyller noe sånt som 3000 hyllemeter! Og så hører det med til historien at det fantes notarer – og finnes arkiver etter dem – også i andre nederlandske byer. Her finnes et unikt kildemateriale også til vår nordlige historie – først og fremst takket være at handelen på Arkhangelsk var av stor betydning for hollenderne nettopp i den perioden da Nederlandene vokste frem som en stormakt av rang.

Notarene spilte en viktig rolle i datidens Amsterdam, som var i ferd med å bli en verdensby, og som trakk unge kvinner og menn til seg fra så å si hele Europa – deriblant tusener fra Norge. Til notaren gikk man hver gang en kontrakt skulle inngås, når man trengte en attest eller ta opp et lån, for å nevne noe. Det anslås at det i byarkivet finnes to millioner notarforretninger protokollert bare for perioden 1624-1664. I det omfangsrike protokollene finner man opplysninger om personer, steder, yrker, varer, handelsruter og mye annet. Deler av arkivet er katalogisert, men svært mye gjenstår.

Selv om prosentandelen neppe er særlig stor, er det nok av dokumenter som dreier seg om Finnmark – slik som den ovenstående, tragiske. I 1639 er det for eksempel interessentene bak skipene «Het Huys van Nassau» (Huset Nassau), «De Liefde» (Kjærligheten), «De Zoutpan» (Saltpannen) og «Den Groenen Leeuw» (Den grønne løve) som sender skipperen Cornelis Pietersz d’Hooft til Bergen for å frikjøpene skip og last. De fire fartøyene var blitt oppbragt på Finnmarkskysten i kongen av Danmarks navn og ført til Bergen.

At kapring og sjørøveri var en reell fare, og noe man måtte ta høyde for, viser en fraktekontrakt inngått i 1659. Da er det en kjøpmann med base i St. Malo, Frankrike, som avtaler med Jan Jorensz Swaen på skipet «De Swaen» (Svanen) om å seile til kysten av Finnmark for å kjøpe torsk og tran. For det skulle skipper Jan få 168 franske sølvmynter hver måned. Men, heter det i kontrakten, «skipperen har ikke krav på lønn i den tiden han eventuelt måtte bli oppholdt av kapere»…

Det sier ikke så rent lite om Amsterdams status i datidens handel når vi finner en kontrakt som denne, fra 1631, der ingen av partene har noen åpenbar forbindelse med Holland: «Crijn Crijnsz, kjøpmann i Bergen, avtaler med skipper Hans Luytes i Lübeck på skipet «St. Pieter», at sistnevnte skal reise til Vardø, Syltevik eller Kjelvik for å laste fisk, og deretter losse den i Bergen».

Forlis og tap av verdifull last er en gjenganger i notararkivene for Finnmarks del. I 1652 hører vi om flere skip som forliste ved Nordkapp, «i området til lensherren på Vardøhus», og masseforlis foregikk også i 1711. I 1791 finner vi en sjøforklaring opptatt av notar Jan Harmsen. Flere av mannskapet på på skipet «De Juffrouw Johanna» (Jomfru Johanna) forklarer da at de hadde vært i Arkhangelsk og tatt inn last bestående av linfrø og huder, og at de på hjemveien hadde kommet ut for stormvær ved Vardø, slik at deler av lasten var blitt ødelagt av vann.

Kildene forteller også om hollendernes eget fiske, helst laksefiske, på Finnmarkskysten og på Kola. Det foregikk typisk ved at man hyret inn én eller flere bøkkere, som ble satt i land ved en egnet lakseelv, sammen med lokale (samiske) eller medbragte fiskere, mens skipet reiste videre for å drive handel. På tilbakeveien ble fisketønner og bøkker plukket opp og tatt med hjem. Vi har en slik kontrakt datert 1643. Da er det skipper Marten Harmensz Blau og skipet «De Bruijnvisch» (Nisen), bestykket med med 10 kanoner, som får i oppdrag å reise til «den lappiske kysten» og drive fiske i Alta og Tana. Det heter i kontrakten at «skipperen og hans folk må være behjelpelige med å skjære, salte og pakke fisken».

Det finnes også tidlige eksemler på eksport av trelast fra landsdelen, selv om det ikke fremgår om tømmeret kommer fra Pasvik eller Russland. Våren 1659 seiler i hvert fall skipper Aucke Simens med «Salomons Tempel» til Vardø for å losse varer og ta inn trelast som skal fraktes til Amsterdam.