I 1808 ble Vardøhus festning forsterket med et kanonbatteri
på Gullringneset, ytterst i Østervågen. Er det kanskje en sammenheng mellom
denne hendelsen og et gjenstandsfunn som nylig ble levert inn til museet?
Det er ikke så kjent at Vardøhus faktisk ble nedlagt i 1793,
og ikke tatt i bruk igjen før syv år senere. Nedleggelsen skyldtes først og
fremst fremskredent forfall, og at det ville bli meget kostbart å sette den
skikkelig i stand. Men fra og med år 1800 var det igjen aktivitet på
festningen, og åtte år senere var situasjonen drastisk forandret: Høsten 1807
foregikk det såkalte «flåteranet» på Københavns red, der en engelsk krigsflåte
overraskende stakk av gårde med så å si alle den dansk-norske marinenens fartøyer.
Dermed var Danmark-Norge trukket med i den pågående storkrigen,
Napoleonskrigen.
Kort etterpå begynte oppbyggingen av et alternativt kystvern
langs norskekysten. Gullringnes batteri inngikk i dette kystforsvaret. Det var
et mindre anlegg med gråsteinsmurer og brystvern av jord og torv. Bestykningen
var to stykker fire-punds kanoner. Det hele var bekostet av kommandant Broch
personlig.
Hva har så alt dette å gjøre med det nevnte
gjenstandsfunnet?
Jo, gjenstanden ble nemlig funnet der ute på Gullringneset,
like ved stedet der murene etter batteriet var synlige helt til Wehrmacht ødela
dem i løpet av 2. verdenskrig. Og alderen på gjenstanden er forenlig med
Napoleonskrigens tid, altså begynnelsen av 1800-tallet.
Det dreier seg om en ring i bronse, men ikke om en hvilken
som helst ring. Det er en signetring, og i stedet for en innlagt edelstein
eller lignende, har den en flate med tre eller fire inngraverte bokstaver i
form av et monogram. Med signetringen kunne eiermannen eller –kvinnen sette
sitt avtrykk, sitt segl, på brev og
andre dokumenter.
Særlig før det ble vanlig å kunne lese og skrive var det
vanlig med signetringer, men de fantes også langt senere. Den fra Gullringneset
ble funnet med metalldetektor, og det er stil og utforming som gjør at vi tror
den er fra tiden omkring 1800. Ringen er som nevnt av bronse, og graveringen på
platen er temmelig grov – nesten så man vil tro at arbeidet er utført av en som
ikke selv var skrivekyndig, og kanskje heller ikke var vant til slikt arbeid.
Kan det ha vært en som tilhørte det nyopprettede kystvernet,
som har eid ringen? Det er ikke umulig, men monogrammet er vanskelig å lese.
Det kan se ut til at vi har en «e» lengst til venstre, en «a» eller en «m» i
midten og en «f» ute i høyre kant. Men det kan også minne om et slikt
speilmonogram som var så populært på 1700-tallet, og som altså leses likt begge
veier. I så fall kan det være bokstavene «e», «s» og «s» som er ment, og som så
er gjentatt (speilvendt) fra høyre mot venstre.
Uansett må det være snakk om forbokstaver i et personnavn,
uten at vi foreløpig er i stand til å identifisere eieren av signetringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar