”Da kom en snekke for fulde sejl med løvehoved og hjerte-spejl, med guld og våben og stads om bord, men ikke en sjæl ved mast og ror,” heter det i Grundtvigs danske folkevise om kong Skjold i Lejre. Når vi i Østfold snakker om snekke, så tenker vi på en mindre bruksbåt, på det som lenger vestpå kalles sjekte. Men snekkja var i vikingtiden betegnelsen på et krigsskip, og det er et slikt fartøy som menes i visen. ”Snekke” i denne siste betydningen er det nok også vi finner i et stedsnavn på Rosnes innerst i Kurefjorden i Rygge, Østfold, og dette glemte navnet gir dermed ny næring til gamle tanker om en viktig havn her inne i fjordbunnen i gammel tid.
Det var lokalhistorikeren Ørnulf Ree som i sin ”Varna skipreide” fra 1947 satte frem følgende tolkning av gårdsnavnet Ror (s. 378):
”Gårdsnavnet må (…) ha forbindelse med leidangsflåten. Det er enestående i vår navnehistorie. Roðr betydde på gammelnorsk roing, og i den fjerne tid da hærskip ble rodd i Varna, gikk havet så vidt høyt at det kan ha nådd opp til gården. Beliggenheten av Roergårdene og terrenget omkring taler sterkt for muligheten av en orlogshavn akkurat her.”
Rees forslag var altså at Kurefjorden hadde vært stedet der Varna skipreides flåte var stasjonert i middelalderen.
Et 600 år gammelt dokument synes langt på vei å støtte denne oppfatningen.
I 1396 var det nemlig grensegang mellom Rosnes- og Ror-gårdene (Diplomatarium Norvegicum XIII, nr. 50). I den bevarte beskrivelsen, som er bevitnet av seks lagrettemenn, heter det blant annet at ”søndre Rosnes alene eier Aarbags myren som ligger nord for utengen vest for elven som løper mellom øvre Kure og Rosnes og øst i bekken i veibruddet som er i gangstien fra Rosnes og opp til kirken. Siden eier Rosnesgårdene sammen mellom østre og vestre Roer over hellene som ligger på østre Rorsveien, videre fra hellene og i brønnen som kalles Holker, og siden mot sørøst langs strandeveien som går mellom Molvik og Rosnes sør til Snekkebergh”.
Helt uomtvistet kan ikke grensen her ha vært etter den tid heller, for på baksiden av brevet fra 1396 er det påført at det har ”weret udj Rette paa Aastedet Aabachen ved bechen imellem Roer og Rosnes” ved to anledninger i 1688, og på ny i 1689.
Det er ikke så vanskelig å kjenne seg igjen i den gamle beskrivelsen. De beskrivne veiløpene forstår vi greit hvor går hen. ”Brønnen som kalles Holker” må ha sammenheng med dagens Holkemyr, mens ”Snekkebergh” utvilsomt er det som nå kalles Snekkerberget (med r), og som ligger der landet hever seg før Rosnesheia, ned mot dagens strandlinje av Kurefjorden.
Stedsnavn sammensatt med -snekke er ikke så veldig utbredt. Jeg har registrert ca. 40 forekomster i landet som helhet. Men mange skjuler seg nok fremdeles på eldre kart, i utskiftningsdokumenter og i muntlig tradisjon. Av ni navn i Vest-Agder som ser ut til å inneholde leddet -snekke, er det eksempelvis bare ett som opptrer på Økonomisk kartverk. Et lignende mønster kan trolig forventes i andre distrikter, også i Østfold. Så langt kjenner jeg bare fire aktuelle navn i fylket, foruten Snekkeberget på Rosnes. Det dreier seg om Snekketorp, som forekommer både i Skjeberg og i Idd, Snekkerhuset i Råde, samt Snekkenes ved Glomma i Rakkestad. De tre førstnevnte navnene kan like gjerne ha med håndverkerbetegnelsen ”snekker” å gjøre. Av og til forekommer imidlertid navn som sammensetninger med”snekker”, men som man kan mistenke er forvanskninger av et opprinnelig ”snekke”. Formen ”Snekkeberg” i brevet fra 1396 tyder jo på at det er det som har skjedd i Rygge også.
Snekke er altså vikingtidens betegnelse for lange, brede krigsskip – fartøyer av den typen som ble brukt i datidens krigsflåter. I endel tilfeller på Sør- og Vestlandet synes stedsnavn som inenholder snekkja og andre fartøysbetegnelser (som knarr, som vi finner i Knarrebaugen) å være knyttet til plasser der det finnes tufter etter store naust. Det er ikke utenkelig at det kan ha ligget et naust ved Snekkeberget, heller. Stedet ligger ca. 8-10 meter over havet – med en landhevning på 5 meter siden 900-tallet må vi opp i denne høyden for at et langskip skulle kunne ligge trygt for bølger, vær og vind.
Men etterleddet -berg(et) forteller jo ikke direkte om noe naust, og det er kanskje heller ikke riktig å forestille seg at det er en slik bygning som minnes i navnet. Kanskje skal navnet tas som en mer generell indikasjon på at dette var et sted der snekker samles? -snekke-navnene er interessante fordi det kan se ut til at de viser oss hvor vikingtidens flåter hadde tilhold. Det er særlig i Danmark at disse navnene har vært studert i en slik sammenheng. Snekke-lokaliteter finnes spredt ut over det danske området, muligens én for hvert herred.
I landskapet Viken, som Østfold var en del av, kan det se ut til at den sene vikingtidens herreder blir omdannet til skipreider i løpet av høymiddelalderen. Gjennom store deler av vikingtiden var Oslofjordområdet en del av en dansk innflytelsessfære, og det er ikke urimelig å tenke seg at også en sjømilitær ordning i regi av den danske kongemakten har vært gjennomført her. Kanskje skal -snekke-navnene ses i et slikt lys. Da er vi i så fall ikke langt fra Ørnulf Rees tanke om en flåtehavn for Varna i Kurefjorden.
Hvordan det nå er eller ikke er, så føyer navnet ”Snekkebergh” nok et blad til den spennende historien som skjuler seg innerst i fjorden. En rekke funn fra kretsen av gårder her inne taler sitt tydelige språk om at det i dette området fantes betydelig økonomisk og sikkert også militær makt samlet nettopp i vikingtiden. Mer om det ved en senere anledning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar