700 år gammelt segl fra Tveit prestegård

Tveit kirke var i middelalderen trolig én av fire hovedkirker på Agder (Vanse, Holum og Øyestad var de andre). Prestene ved disse kirkene var samtidig kanniker eller korsbrødre ved domkirken i Stavanger. Første gang vi hører om prest i Tveit, er i 1379. Da het han Håkon Valtjofsson, og han skriver seg nettopp som «korsbroder j Stafangre ok prestr a Þuæit». Nå har det imidlertid kommet for dagen et arkeologisk funn som trolig avslører navnet på en annen av middelalderprestene i Tveit, kan hende en av forgjengerne til Håkon. En 700 år gammel seglstamp funnet på prestegården for få år siden har nemlig tilhørt presten Eirik Torsteinsson.

Det var under søk med metalldetektor på jordene nord for kirkegården at Christian Størmer fra Oslo fant seglstampen av kobberlegering. Segl var i middelalderen et juridisk bindende bevis på en handlings gyldighet, og seglstampen kalles det «stempelet» som man brukte til å trykke seglmerket inn i et bløtt materiale, f. eks. voks. Stampen fra Tveit er ganske liten, bare noe over 3 cm høy, og den har en karakteristisk spissoval fasong som man gjerne forbinder med gotikken. Segl av denne typen var i middelalderen forbeholdt kirkens menn. Til å begynne med var det bare biskoper og andre høyere geistlige som var utstyrt med segl. Men i løpet av 1200-årene blir det vanlig at prester, kanniker og kirkeverger også har.

Motivene på disse seglene varierer, men Agnus Dei (Gudslammet) går ofte igjen. Trolig er det Agnus Dei som er motivet også på seglet fra Tveit, selv om det er nokså grovt og slurvete utført. Langs kanten av stampen står det på latin: S[igillum] Erici (genetiv av Ericus) Thorstani (genetiv av Thorstanus, dvs. Torsteins(son)). Baksiden av seglstampen er hvelvet og har en hempe som er støpt i ett med seglet. Denne typen segl var i bruk fra 1200-årene til omkring 1400, og innenfor dette tidsspennet har altså presten Eirik Torsteinsson hatt sitt livsløp.

Vet vi så noe mer om denne Erik Torsteinsson? Nei, for så vidt gjør vi ikke det. Han er ikke, så langt jeg vet om, omtalt i noen bevarte middelalderdokumenter. I brev og diplomer fra den gangen blir prester helst omtalt bare med «sira» (prest) og fornavnet, slik at vår Eirik nok i det daglige har hett sira Eirik. Ettersom Eirik var et vanlig navn på denne tiden, er det en temmelig håpløs oppgave å identifisere vår prest i dette materialet. På 1300-tallet skal man ikke lenger enn til Oddernes før man finner en prest ved navn Eirik. Han er nevnt i 1344, uten at vi vet noe mer om ham.

Et annet spørsmål er om vi kan være sikre på at det var i Tveit Eirik Thorsteinsson var prest? Helt sikre kan vi selvsagt ikke være, men det er overveiende sannsynlig. Riktignok finnes det eksempler på at segl er blitt funnet på steder langt fra der eiermannen hadde sitt daglige tilhold – slik som da Stavangerbispen Henriks segl ble funnet ved Randers i 1878. Men når vi finner en geistlig seglstamp på et middelalderkirkested som Tveit, er det all grunn til å regne med at eieren har noe med den stedegne kirken å gjøre. I vårt tilfelle blir denne tanken styrket av at seglet ble funnet på et sted der det trolig har stått hus tidligere.

Middelalderfunnene er nemlig så mange på jordet nord for kirkegården, at det best kan forklares med at vi befinner oss i et tidligere tunområde. Blant de andre funnene på jordet er en mynt som er like gammel som seglstampen. Mynten er en engelsk sterling, en mynttype som ser ut til å ha vært spesielt populær på Agder i middelalderen. Det rimeligste er da at prestegården (eller kirkestedsgården) i middelalderen lå på dette jordet, og at den først senere ble flyttet dit den nå ligger.