Det vi vet er så uendelig lite mot det som er hendt. Arkeologen er som en som går langs en strand og finner små, tilfeldige ting som er skyllet i land fra et forsvunnet skib. Men selve skibet som gikk i dypet med menneskene får han aldri se. - A.W. Brøgger, 1929
Viser innlegg med etiketten runestein mandal folkevandringstid hogganvik stylegar. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten runestein mandal folkevandringstid hogganvik stylegar. Vis alle innlegg

11 oktober 2009

Runesteinen og et gammelt veifar over Hogganvik

Rett forbi stedet på Hogganvik i Mandal der runesteinen kom for dagen for 14 dager siden, finnes det spor etter et eldre veifar (bildet t. v.).

Veien er synlig som en grunn forsenkning, en hulvei, på en strekning omtrent midtveis mellom funnstedet og den høyere heia på sørsiden, som går under navnet Store Knarebakken. Her går veien i retning øst-vest.

Det er vel i utgangspunktet ingen grunn til å hisse seg så veldig opp over rester av en gammel vei, vil man kunne mene, det er vel en gårdsvei, eller i høyden en eldre trasé av bygdeveien mellom Sånum og Hogganvik. Og det er forsåvidt riktig nok. I utgangspunktet. Når veien i dette tilfelle likevel er av betydelig arkeologisk interesse, skyldes det runesteinen.

Vi tror jo etter hvert at steinen opprinnelig har vært reist ved en grav, og at det er mindre sannsynlig at den har ligget som dekkhelle over en grav. Innskriften på steinen tyder på det, og det samme gjør måten runene er plassert på og selve utformingen av steinen. Frem til vi får undersøkt grunnen under runesteinen om noen små måneder, er det ikke mulig å si sikkert hvilken vei steinen i så fall har stått. Men detaljene ved plasseringen har selvsagt stor betydning for hvordan vi oppfatter dette monumentet. Ut fra dagens bebyggelses- og ferdselsmønster i området, er det rimelig å tenke seg at skriftsiden på steinen burde være vendt mot vest eller nordvest. Men dersom steinen ikke ble kraftig vridd i forbindelse med at den en gang for lenge siden veltet eller ble veltet, har skriften vært vendt nesten rett sør, mot den nokså bratte heia Store Knarebakken.

Det er der veien kommer inn i bildet. For fra denne veien ville steinen i oppreist stilling ha vært godt synlig, i en avstand av ca. 30 meter. Det samme gjelder gravhaugene i nærheten av runesteinen. Kanskje ble både steinen og gravminnene bevisst plassert ved denne veien? Kan hende er runesteinen rett og slett nærmere forbundet med dette veifaret enn med bosetningen nede ved Hogganviktjønna?

Har man med gamle veier å gjøre, bør jo noe av det første man spør seg om være hvor veien fører hen? Igjen kan vi ikke være helt sikre. Men faktum er at veien har retning like østover mot Bongstø ved Hogannvikvannane, som er forbundet med sjøen gjennom den smale Rona. Vestover er bildet klarere, for her går den bevarte hulveien over i et tråkk som snur sørover og fortsetter mellom Store Knarebakken og Lille Knarebakken. Her ender tråkket ved Ålestø. Ålestø ligger ved Uvann. For tusen år siden fylte sjøen det smale, nå tørrlagte daldraget mellom Uvann og sjøen. Da runesteinen ble reist, kunne man med andre ord gå med båt helt inn til Ålestø.


Hulveien på Hogganvik kan altså se ut til å være en del av en ferdselsåre mellom Bongstø og Uvann, det vil i praksis si en vei mellom fjorden like sør for Hogganvik og fjorden like øst gården. Denne veien synes endatil følge den kortest mulige traséen over det eidet som Hogganvik den gang utgjorde (kartet nederst). Var det folk som gikk snarveien over eidet steinen var ment for da den var ny?

29 september 2009

Hogganviksteinen - en foreløpig melding

Det er ikke hver dag - eller hvert tiår - det kommer for dagen nye runesteiner med ristninger i den eldre futharken. I Norge har det såvidt meg bekjent ikke skjedd siden siste krig. Nå ser det imidlertid ut til vi har for oss en nyoppdaget stein. Den ble avdekket i Mandal i Vest-Agder for få dager siden.

En hageeier ville flytte en stor, flataktig steinblokk som lå i veien for gressklipperen. Blokken lå under en eikerot, og treet kunne vel være noe slikt som 70-80 år gammelt. Den halvt tonn tunge blokken ble løftet opp med gravemaskin av sønnen, og eieren la merke til noe som så ut som skrifttegn på undersiden. Det gikk raskt opp for ham at det lignet på runer. Heldigvis tok finnerne raskt kontakt med antikvariske myndigheter (les: fylkeskonservatoren), og jeg reiste straks vestover for å se på steinen.

Det jeg så, gjorde meg (nesten) målløs. Det så ganske riktig ut som en innskrift i den eldre runerekken. Som det fremgår av bildet, er det tre vannrette linjer med runetegn, samt et større antall tegn langs kanten på venstre side. Innskriftene på den flate siden er såkalte venderuner, dvs. at de er risset inn speilvendt og skal leses fra høyre mot venstre.

Terje Spurkland ved UiO har sett bildene jeg tok igår, og han mener at innskriften trolig er fra 400-årene. I så fall har vi å gjøre med en av de lengste innskriftene fra folkevandringstiden hittil i Norge.

Det er funnet en håndfull runesteiner fra folkevandringstid tidligere i Vest-Agder. Innskriftene på disse andre steinene er stort sett korte, og gir ikke alltid noen mening for oss i dag. Unntaket er Reistadsteinen fra Hidra ved Flekkefjord, som har en lengre innskrift.

Spurkland og James Knirk kommer nedover på torsdag for å se på steinen. Det skal bli svært interessant. Med min interesse for folkevandringstid kan jeg nesten ikke vente!

Gården den "nye" runesteinen er funnet på, Hogganvik, er et relativt ubeskrevet blad i arkeologisk sammenheng. Men det ligger en lav gravhaug på det samme høydedraget, bare noen titalls meter fra stedet der steinen kom for dagen. Haugen ble gravd ut for en del år siden, og det viste seg at den gjemte en begravelse fra romertid.

Det kan se ut til at Hogganviksteinen har ligget som dekkhelle over et gravanlegg, med innskriften vendt ned. Kanskje får vi om ikke lenge vite navnet på den gravlagte...

Se også diskusjonen på Facebook.

Tuneskipet eller Haugenskipet?

Skipsgravene fra vikingtiden på Rolvsøy er en klassiker i norsk arkeologi. Den klart mest kjente av dem kom for dagen og ble undersøkt av Ol...