'The time has come,' the Walrus said,
'To talk of many things:
Of shoes — and ships — and sealing-wax —
Of cabbages — and kings —
And why the sea is boiling hot —
And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter

07 februar 2022

Pskovkrøniken og den legendariske utforskningen av Arktis

 Det er gjerne Nestorkrøniken (Beretningen om forgangne år) som står i fokus når eldre russisk historie står på dagsordenen. Den handler om de eldste tider frem til begynnelsen av 1100-tallet. Men det finnes en rekke andre krøniker, for slike ble utarbeidet i de fleste av de større og mindre fyrstedømmene som det tidligere Kievriket bestod av i middelalderen. Én av de merkeligste er Pskovkrøniken, som blant annet tar for seg den – legendariske – utforskningen av Arktis på 800- og 900-tallet.

Pskov ligger lengst vest i det nåværende Russland, nær grensen til Estland. I middelalderen var Pskov en de facto selvstendig republikk og bro mellom øst og vest, og ble ikke erobret av storfyrstedømmet Moskva før i 1510.

Krøniken er bare bevart i ett eksemplar (i Statens historiske museum, Moskva), og dette er datert 1689. Teksten tar for seg verdenshistorien fra Adam og fremover, og gjengir ulike legender om slavernes tidlige historie som er hentet fra diverse skriftlige kilder. Fremstillingen endrer så karakter, og vekten legges på Pskovs egen historie, og ikke minst på hovedpersonen i denne krøniken, Olga. Den historiske Olga, som etter tradisjonen var fra Pskov, regjerte i Kiev i perioden 945-960, og døde i 969.

I Nestorkrøniken fortelles det om en reise til områdene nord for Ural i 1090-årene, mens vi må 150-200 år nærmere vår egen tid for å finne samtidige kilder som viser at områder som i dag utgjør den nordvestligste delen av Russland, var kjent. Men krøniken fra Pskov hevder at Kvitsjøområdet og Kolahalvøya var blitt utforsket langt tidligere.

Den historiske Olga var gift med Igor, mens Pskovkrøniken anfører at Olga først var gift med Rurik. Ifølge krøniken var det i deres tid at en mor med sine tre sønner og én datter ble sendt nordover for å ta kystlandet «ved det kalde storhavet» i besittelse på Ruriks vegne. Barnas navn – Kur, Ukhto, Lis og Gorka – er tydeligvis hentet fra kjente stedsnavn i nærheten av Arkhangelsk; og i krøniken fortelles det at moren gav sønnene hver sin øy, som så fikk navn etter dem (Kurostrov, Uhktostrov og Lisestrov). Videre beskrives hvordan sønnene reiser videre og utforsker hver sin del av landet, inkludert Kvitsjøområdet og kysten av Kolahalvøya.

Skildringen er til dels nokså detaljert, og det gjelder særlig den ruta som Lis’ fulgte. Ifølge krøniken seilte han langs kysten vestover, fra Kapp Kanin og helt til den nåværende norsk-russiske grensen.

Selv om beretningen helt klart er legendarisk, tyder både lokalkunnskapen og formuleringer som «jeg dro» og «med skipet mitt» på at krønikeforfatteren blant annet benyttet eldre seilingsbeskrivelser da han satte sammen teksten. Derfor er også Pskovkrønikens beskrivelse av stor verdi.

Stavanger - en arkeologisk x-faktor

Stavanger domkirke, 1865. '               Hvorfor stod runekorset over Erling Skjalgsson langs den gamle rideveien ved Breiavatnet? Var ...