'The time has come,' the Walrus said,
'To talk of many things:
Of shoes — and ships — and sealing-wax —
Of cabbages — and kings —
And why the sea is boiling hot —
And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter

05 januar 2013

Klokkestøperen



En gang omkring 1730 slo en ung håndverker fra Tyskland seg ned i Stiftsstaden. Han het Jakob Jørgen Rendler og var barnefødt i landsbyen Prausitz i nærheten av Meissen i Sachsen. Av geskjeft var han klokkestøper og gjørtler, og mange steder det ringes fremdeles med de flotte klokkene han fremstilte i verkstedet i Kristiansand for 250 år siden.

For det var først og fremst de mange kirkeklokkene Rendler støpte, som skapte ham et navn. Vi finner dem over hele Agder og lenger av gårde, og dessuten i Danmark. For Rendlers klokker var ettertraktet.

Nøyaktig når Jakob Rendler kom til byen, vet vi ikke. Første gang jeg har funnet ham nevnt i kildene, er midt i 1730-årene. Da figurerer han i rettssaken mot unggutten Anders Suhm, som ble dømt for blasfemi, og som Rendler hadde lånt noen penger. Rendler må forresten ha vært godt etablert med verksted alt da den gamle domkirken brente i 1734. For det var han som fikk jobben med å støpe nye klokker til kirken. Tre stykker ble det – storklokken, tolvklokken og lilleklokken, som de ble kalt. Likeledes var det Rendler som var mester for klokken som hang over inngangen til Hospitalskirkegården i byen.

De messingpillarene som tidligere prydet korskranken i domkirken, var også støpt av Rendler, samt de to messinglysestakene på alteret.

Mange menigheter benyttet anledningen til å få nye kirkeklokker eller omstøpt de gamle, når det nå fantes en mesterstøper i nærheten. For før dette måtte man til dels reise langt, ofte til Holland, for å få skikkelige klokker.  Jakob Rendler hadde nok å gjøre.

Klokkene hans er godt utført, og de bærer alltid mesterens navn og årstall, gjerne også med et lite vers. I Søgne gamle kirke henger to av Rendlers klokker (bildet). På den største står det blant annet «Help Herr Iesu at den nye Klokke mo Os Al i Himlen lokke». På den andre står det bare «Soli Deo Gloria. Me fecit Iacob Rendler Ano 1749».

Versene er ofte morsom lesning, og av og til er det klokken selv som fører ordet. «Min munn er vid, min tunge lang, jeg kaller folk til kirkegang», står det for eksempel på den klokken Rendler utførte for Øvrebø menighet i 1753. Eller en variant fra Søndeled kirke, som fikk sin Rendlerklokke i 1751: «Jeg ringer til kirke, og kommer ikke deri, o, måtte alle de meg høre, det unnsky’». Samme år fikk Risør sin klokke, som åpenbart var støpt av bronsen fra en eldre klokke: «Jeg dannet blev og kom herhijd i Herr Samuel Stubes Tid. Saasnart jeg revnet var og ilde tilstoed, mig Øster Riisøers Almue bekoste loed».

Om Grindheim kirkes klokke blir det fortalt at den sagnomsuste presten Søren Schive selv var til stede i Kristiansand da Jakob Rendler støpte den. Presten kastet en sølvdaler i støpemassen, og så la han til: «Jeg ofrer en speciedaler til», og kastet den andre mynten oppi. Sølv skulle gi så god klang dersom det ble blandet i klokkebronsen, mente folk.

Ryktet om den dyktige klokkestøperen nådde etter hvert utenfor landets grenser. I 1747 finner vi nemlig Rendler virksom som støper i Århus, der han hadde sin støpehytte i latinskolens gård. Det er han som er mester for de fire klokkene i Århus domkirke. Da den store stormklokken skulle i formen, holdt stiftsprost Nannestad en høytidelig tale. Når det gjelder klokken som han støpte til Dover kirke på Jylland, er kontrakten med Rendler bevart. Der heter det at klokken skulle veie 1 skippund, 9 lispund og 3 pund, og at det skulle betales 61 riksdaler 14 mark for støpningen samt «paasætning» av 103 bokstaver og tall.

Rendlers klokker er gjerne også prydet med avtrykk av mynter. Nore stavkirkes klokke, som ble støpt i Kristiansand i 1766, har fire innstøpte mynter. Én av dem er fra Dansk Vestindien, og en annen er en såkalt «villmannsdaler» fra fyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg.

Den yngste Rendlerklokken jeg har funnet, henger i Hægeland kirke. Den er støpt i 1769. Jakob Rendler døde i 1774, trolig som en gammel mann. Alt året etter finner vi en ny klokkestøper i Kristiansand, Hans Stallemo. Han har ganske sikkert gått i lære hos Rendler.

***
 E.A. Thomle skriver i sin "Familien Rendtler i Norge" (1891) at Jakob Rendler kom fra traktene omkring Hanover. Det er feil, og Thomle har misforstått opplysningene i skiftet etter Johan Georg Rendler i Kragerø i 1785, der det utvilsomt står at hjemstavnen er Prausitz i "det Callenbergske" i Sachsen. Von Callenberg var i besittelse av godset Jahnishausen, som bl.a. omfattet Prausitz - i dag en landsby med 400 innbyggere.

I grenseland

Hvordan har gårdene rundt i landet fått grensene sine? Dagens grenser kan ha en skiftende historie bak seg – ofte preget av strid og uenighe...