'The time has come,' the Walrus said,
'To talk of many things:
Of shoes — and ships — and sealing-wax —
Of cabbages — and kings —
And why the sea is boiling hot —
And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter

06 desember 2019

Rosfjord - en gammel storgård

Et av de fineste vikingtidsfunnene fra Agder skriver seg fra Skomrag. Funnet, en kvinnegrav fra 800-tallet, inneholdt blant annet en praktfull «insulær» (irsk eller engelsk) bronsekjel – faktisk den største kjelen av denne typen som kjennes i hele Europa. Her ligger også den store bygdeborgen Berfallsåsen, og vi har opplysninger om en runestein som dessverre ble brukt som veifyll i mellomkrigsårene. Men Skomrag er en temmelig ung gård, og hørte i sin tid til Rosfjord, som fra gammelt av var en storgård og det naturlige sentrum i området.

Rosfjord grenser i dag mot Berge i nord, Myran i nordøst, indre Svenevig og Åsen i sørvest, Kvåvig i vest og nordvest og indre Skomrag og Heia i øst og sørøst. Vi skal ikke så mange århundrer tilbake i tiden før Rosfjord var atskillig større. I historisk tid var Vatne inne ved Åveslandsvannet og Åsen ødegårder under Rosfjord.

I 1774 var det utskiftning mellom Rosfjord, indre Skomrag og Heia, og disse tre gårdene må en gang ha vært én. Myranfolk mente den gangen at de også hadde gamle rettigheter i disse gårdenes felles torvmark, og det tyder på at Myran også i sin tid har tilhørt Rosfjord, slik Oddleif Lian peker på i bygdeboken. Ettersom Myran ble skilt ut fra Åvesland i 1660-årene, er det mulig at sistnevnte gård også en gang har inngått i Rosfjords vald. Indre Skomrag ble trolig skilt ut fra Rosfjord i 1640-årene sammen med Heia (som opprinnelig het Helle). Antagelig har ytre og indre Skomrag opprinnelig vært én gård, som i så fall også har vært en del av Rosfjord. Ytre Skomrag hadde dessuten fra gammelt av felles bumark med Hagestad og Skåra, som dermed også kan knyttes til det opprinnelige gårdsvaldet.

Storgården innerst i fjorden

Basert på disse kildene tegner det seg et bilde av en storgård som i realiteten omfattet det meste av området innerst i fjorden, og med en ypperlig havn i Agnefest. I vikingtid og middelalder ser det ut til at det i den sentrale delen av Lyngdal sør for Lygna bare fantes tre store gårder: Rosfjord, Kvåvig og Berge. De øvrige gårdene i dette området er skilt ut fra disse tre i senere tid, og har nok opprinnelig stått i et underordningsforhold til én av de tre. Det bør heller ikke overraske om mange av de mindre gårdene utover fjorden og innover i heiene er skilt ut fra Rosfjord.

Vikingtidens storgårder var i mange tilfeller organisert som lokale gods, med en rekke underliggende gårder. Det finnes et middelalderbrev som kanskje viser dette for Rosfjords del.

Brevet er fra 1322, og dreier seg om et skip som kannikene (prestene) ved domkirken i Stavanger hadde solgt til en viss Bård på Hauge (på Lista). Skipet, som hadde tilhørt den nylig avdøde biskop Håkon, må ha vært verdifullt. For i tillegg til betalingen, 70 mark i smør, tørrfisk og huder, måtte Bård pantsette tre av gårdene sine, og overlate landskylden av dem til kannikene.

Det dreier seg om gårdene «Rooð», Birkeland (Birkilande) og Eiga (Eik), som alle sies å ligge i Rosfjord (j Roðsfyrde). Spesielt vanskelig er det ikke å identifisere de tre, som alle ligger på halvøya som dannes av Rosfjorden, Grønsfjorden og Lenesfjorden. To av gårdene som er omtalt i brevet, er sannsynligvis Birkeland i Austad og Eiga i Spangereid. Litt problemer volder navnet «Rooð», men flere har tenkt seg at det er tale om ødegården Roen i den nåværende utmarka på Ramsjord. Kannikene i Stavanger nemlig en part i Ramsjord fremdeles på 1600-tallet.

En noe yngre påskrift bak på brevet fra 1322, peker imidlertid i en annen retning. Påskriften lyder nemlig «Breff wm iardir kanunkannar j Rozsfiordh. -Bref firir Rodz fyrde Birkelande oc Eik» - altså «Brev om kannikenes jord i Rosfjord. – Brev for Rosfjord, Birkeland og Eiga». Sannsynligheten taler for at kannikene, som krevde landskyld av disse gårdene hvert eneste år, var i stand til å skille de enkelte eiendommene fra hverandre, og at det faktisk var gården Rosfjord, og ikke Roen, som ble pantsatt sammen med Eiga og Birkeland. At kannikene i nyere tid eide en part i Ramsjord, er ikke et avgjørende argument mot denne tolkningen: Gårdene ble jo pantsatt til kannikene i 1322, ikke solgt, og betegnende nok er det ikke spor etter kirkegods i nyere tid verken i Birkeland eller Eiga. Bård på Hauge, eller en av hans etterkommere, har trolig løst ut pantet.

róðr

Man har tenkt seg at Rosfjord i 1322-brevet er brukt som bygdenavn, men det gamle navnet på halvøya er jo Rosnes, ikke Rosfjord, og Rosnes brukes i denne betydningen så tidlig som i et brev fra 1341. Det er mer sannsynlig at brevets «i Rosfjord» viser til at gårdene står i et underordningsforhold til storgården Rosfjord.

Tanken om at den vesle ødegården Roen har gitt navn til fjorden, og indirekte til storgården innerst i fjorden, virker også søkt. Fjordnavnet er trolig det primære, og så har det naturlige tyngdepunktet i fjordbunnen fått navn etter fjorden. Navnet har antagelig sammenheng med róðr, som betyr noe slikt som roflåte – altså en krigsflåte med roskip. Det er det samme begrepet som opptrer i navnet Roslagen i den østsvenske skjærgården, og der settes det gjerne i sammenheng med vikingtidens leidangsordning.

1 kommentar:

financialserviceoffer sa...

Do you need a financial help? Are you in any financial crisis or do you need funds to start up your own business? Do you need funds to settle your debt or pay off your bills or start a good business? Do you have a low credit score and you are finding it hard to obtain capital services from local banks and other financial institutes? Here is your chance to obtain a financial services from our company. We offer the following finance to individuals- Commercial finance Personal finance Business finance Construction finance Business finance And many More: and many more at 3% interest rate; Contact us via email: financialserviceoffer876@gmail.com Whats App +918929509036

Over stokk og stein

Året er 1666, og Kirsti Olsdatter fra Furnes står for retten. Anklagen: Svartekunster. Kirsti innrømmet at hun kunne fire bønner, og at hun ...