'The time has come,' the Walrus said,
'To talk of many things:
Of shoes — and ships — and sealing-wax —
Of cabbages — and kings —
And why the sea is boiling hot —
And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter

26 desember 2017

Tilbake til byen

Trangboddhet og dårlige sanitærforhold
i Kvadraturen bidro til "by-tømmingen"
i Kristiansand på 1900-tallet
(foto: Kristiansand museum)
15 000 innbyggere i Kvadraturen er Kristiansand kommunes befolkningsmål for eget bysentrum frem mot 2030. I 2015 var det til sammenligning i underkant av 7 000 beboere i sentrum, og målsettingen om en tettere, mer levende og bærekraftig by kan kanskje virke i overkant optimistisk. Men faktum er at Kvadraturen for 100 år siden hadde godt over 15 000 innbyggere – og at det bodde flere folk i sentrum i 1815 enn det gjør i dag. Sørlandets hovedstad har i realiteten vært gjennom en storstilt «by-tømming».

Det lå komplekse årsaker bak, men begrensningene i form av trangboddhet i sentrum og mulighetene til å skaffe seg relativt billige og store tomter utenfor byen, spilte en viktig rolle. For det var ikke slik at det ble færre folk i Kristiansand. Folk flyttet derfra, ja, men sjelden så langt. Byveksten foregikk i stor grad i landkommunen Oddernes, som omkranset byen frem til 1964. Resultatet var en langt mindre kompakt by enn tidligere.

Fredrikstads byområde gjennomgikk en tilsvarende utvikling. I løpet av 1900-tallet gikk befolkningsmengden ned i indre by, inkludert i det som tidligere hadde vært forsteder. I 1950 var noe over 14 000 personer bosatt i sentrum, klart færre enn i toppåret 1910. Samtidig økte folketallet i strøk som gikk i ett med byen. Fredrikstad opplevde befolkningsnedgang helt frem til 1990-årene, mens økningen kom i nabokommunene Borge, Rolvsøy, Kråkerøy og Onsøy, som ble slått sammen med Fredrikstad til en ny storkommune i 1994. I dag satser byen – i likhet med Kristiansand – på å få folk tilbake til sentrum.

Trenden snudd

Ser man på større byer som Trondheim og Oslo, har tendensen vært den samme. Det dreier seg heller ikke om et spesielt norsk fenomen. Manhattan hadde sitt historisk høyeste innbyggertall i 1910, Paris i 1921 og Amsterdam i 1959. Deretter flyttet mange bort fra de historiske bysentrene – til nye forsteder og boligområder som kunne nås med bil, buss eller tog. Lavmålet ble oppnådd på 80- og 90-tallet; Amsterdam opplevde i løpet av 1970-årene den relativt største befolkningsnedgangen i historien.


I mange byer, i Norge og ellers, er trenden snudd – folk trekker igjen til byene. Men det er en motsetningsfylt prosess. Ser vi til USA, er det velstående, velutdannede, barnløse og hvite unge mennesker som vil til byen, mens innvandrere, minoriteter og fattige dras mot forstedene. Og i skrivende stund vil Plan- og bygningsetaten undersøke hvorfor barnefamilier flytter fra sentrumsnære bydeler i Oslo.

Ingen kommentarer:

I grenseland

Hvordan har gårdene rundt i landet fått grensene sine? Dagens grenser kan ha en skiftende historie bak seg – ofte preget av strid og uenighe...