'The time has come,' the Walrus said,
'To talk of many things:
Of shoes — and ships — and sealing-wax —
Of cabbages — and kings —
And why the sea is boiling hot —
And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter

27 juni 2012

Folkekunst og C14


Norsk Folkemuseums årbok, By og bygd, er nylig utkommet med sin 44. årgang. For første gang på mange år er folkekunst gjennomgangstemaet, og her presenteres vi blant annet for et spennende prosjekt for å C14-datere treskurd fra Setesdal og Øvre Telemark. Inger Lise Christie stiller spørsmålet om hvorvidt «middelaldersk» teknikk, former og motiver som gjenfinnes i treskurden fra 1600- og 1700-tallet i disse områdene, skyldes en kontinuerlig tradisjon eller en kulturell renessanse etter et brudd i senmiddelalderen? For å kunne nærmere seg et svar, har Christie fått utført naturvitenskapelige dateringer av flere gjenstander.

Tre og annet organisk materiale kan dateres ved hjelp av C14-metoden. I jordatmosfæren finnes det naturlig en del karbon, og en bitteliten del av dette karbonet er radioaktivt. Det er dette radioaktive karbonet som kalles karbon-14 eller bare C14. Alle levende organismer opptar det radioaktive C14. Radioaktive stoffer har en viss halveringstid, som er den tiden det tar den radioaktive strålingen å bli halvert når organismen er død. Gjennom å måle strålingsmengden og ut fra kjennskapet til halveringstiden (for C14 er den 5730 år), kan man datere materialet.

Det er interessant at naturvitenskapelige dateringsmetoder også tas i bruk innenfor gjenstandsforskningen. Hittil er det først og fremst arkeologisk materiale som er blitt C14-datert. Fra kunsthistorisk hold har det vært pekt på at det så å si ikke finnes daterte gjenstander innenfor folkekunsten fra 1400- og 1500-tallet, og det er selvsagt problematisk dersom man sverger til kontinuitetstanken. Christie har altså tatt for seg utskårede gjenstander med middelalderske trekk fra Setesdal – som benker, krutthorn og ølboller. En del av disse gjenstandene er forsynt med årstall, men mange av dem kan ikke dateres nærmere.

Blant de gjenstandene som beror på Folkemuseet, og som nå er radiologisk datert, er et utskåret skrin fra Sagneskar i Valle. Det er med 95 prosent sannsynlighet laget alt i perioden 1150-1270. Et ljåhus fra Dale i Valle, som er dekorert med motiver som går helt tilbake til vikingtiden, har vært vanskelig å datere ad tradisjonelle veie. Nå er det C14-datert til 1410-1455. Christie finner også andre gjenstander som viser seg å tilhøre de «funntomme» århundrene nærmest etter Svartedauden, slik at tanken om kontinuitet i treskurden kommer styrket ut av undersøkelsen.

Ingen kommentarer:

I grenseland

Hvordan har gårdene rundt i landet fått grensene sine? Dagens grenser kan ha en skiftende historie bak seg – ofte preget av strid og uenighe...