Amtmannen som mistet hodet

Prosjektmaker av nielsklimske dimensjoner – feiret dikter – jordbrukspioner – kranglefant – levemann: Povel Juel er uten tvil en av de merkeligste personligheter som har residert på den gamle kongsgården Huseby på Lista. I 2011 er det nøyaktig 300 år siden han ble utnevnt til amtmann i Lister og Mandal, med sete dels på Huseby, dels i Kristiansand. 8. mars 1723 ble samme Juel ført til skafottet på Kongens Nytorv i København, etter lange “pinlige forhør”. Skarpretteren lot øksen falle først over hans høyre hånd, deretter over halsen. Så holdt han hodet opp foran folkemengden mens han ropte: “Dette er en forræders hode!” Hodet og hånden ble deretter satt på stake utenfor Vesterport. Hvilken forbrytelse var det den tidligere amtmannen hadde gjort seg skyldig i? Jo, Povel Juel hadde konspirert med den russiske keiseren, Peter den store, for å løsrive Norge fra Danmark og dessuten erobre Island, Grønland og Færøyene! Slik het det seg iallfall i domspapirene.

Selv hevdet Juel til det siste sin uskyld. Men i klørne på datidens “etterretningssjef”, den skruppelløse postkontrollør Erlund i København, hadde han mot løfte om “Pardon” og under kraftig tortur avgitt en delvis tilståelse. Da dommen straks etter ble forkynt, fikk han tre og en halv time på seg til å forfatte et klageskriv. Der skildrer han hvordan han “sidder i Fængsel i Angst og Sindets Forvirrelse”. Men ingenting hjalp. Povel Juel fikk ikke en gang lov til å vente på fullbyrdelsen av dødsdommen i fred. Den nestsiste natten før henrettelsen slepes han ut av fangehullet til en ny, og verre, omgang med tortur. Nå krever Erlund å få vite om han har noen medsammensvorne i Norge. Så, endelig, er det hele over. Etter at først hånden og deretter hodet er hogd av, hakker bøddelen Juels maltrakterte legeme i småbiter og restene kjøres bort. Slik behandler man majestetsforbrytere i kongens København.

Det var altså i 1711 Povel Juel var blitt utnevnt til amtmann. Da kom han fra embetet som byfogd i Bergen. Før den tid hadde han virket noen år i Nordland. Så vel der som i Bergen var Juel en omstridt person. I ettertid mente onde tunger å vite at han hadde rømt fra Harstad etter en mordbrann. Og i Bergen havnet han snart i tottene på byrådet.

Det er på denne tiden at vi møter prosjektmakeren Povel Juel. Han sendte flere storslåtte idéer til kong Frederik, og majesteten fant dem interessante nok til at Juel ble kalt til København. Dit reiste vår mann med egen tjener, og der oppholdt han seg det neste halvåret. Det kom lite konkret ut av forslagene, men Povel Juel nøt kongens gunst og ble utnevnt til amtmann i Lister og Mandal.

Ut fra kildene ser det ut til at Juel var en god amtmann for landsdelen. I alle fall var flere av de kontroversielle avgjørelsene hans i tråd med folkemeningen, enda om stiftamtmann Adeler nok så annerledes på tingene. Ved en anledning skapte Juel storpolitisk furore da han oppbragte et engelsk skip i Buøysund havn ved Mandal. Da stiftamtmannens betjenter ville gripe inn, ble de stanset av Juels væpnede menn! En annen gang fikk han hollandske oppkjøpere på nakken da han fastsatte minstepris på hummer Amtmannen skaffet seg mektige motstandere gjennom slik opptreden, og i 1718 ble Juel til slutt avsatt som amtmann. Da hadde han alt hatt samtaler med den svenske obersten Axel Löwen, som satt fengslet i Kristiansand, om å skifte beite.

Blakk, uten fast inntekt og ikke så rent lite forbitret reiste Juel til Sverige for å tilby sine tjenester. Der viste han sin misnøye blant annet ved å nagle en dom fra Høyesterett i København til galgen i Halmstad. Han beilet dessuten til enken etter den kjente kaperen Lars Gathenhielm. Men det forespeilede ekteskapet ble ikke noe av. Mens han fremdeles var amtmann hadde Juel bedt kongen om hjelp til å skaffe en standsmessig hustru, for “rige Brude, helst naar de tillige skulde være fornemme, ere i disse Egne rare som orientalske Perler at naa og faa”…

I 1721 er han tross alt tilbake i København. Og plutselig finner vi ham i rollen som feiret forfatter. Først utgir han en diktsamling, ”Et lycksaligt Liv”, som ble oppfattet som revolusjonerende i samtiden, og ble blant annet rost opp i skyene av president Stoud i Kristiansand. Året etter kom – av alle ting – en lærebok i jordbruk! Et nybrottsarbeid, den også. Men pengebehovet så vel som ambisjonsnivået var større enn som så hos Juel, og snart havnet nye store prosjekter på kongens bord. Juel var nå opptatt av å kolonisere Grønland, men forslaget ble avvist. Derfor henvendte Juel seg – gjennom et par mer tvilsomme eksistenser i København – først til svenskekongen og deretter til den russiske tsar. Brevvekslingen ble snappet opp av postkontrollør Erlund, myndighetene ante en konspirasjon med internasjonale forgreninger, og Povel Juels skjebne var beseglet. Husransakelse, arrestasjon, tortur, dom, henrettelse – det hele var over i løpet av noen korte måneder.